Demokratiet handler om at de som tilhører samfunnet, skal ha mulighet til å påvirke det. 16- og 17-åringene er storforbrukere av velferdstilbud lokalt, som skole, helsetilbud for ungdom, kollektivtrafikk, kultur- og fritidstilbud.
I tillegg har 16-åringer fått betydelig rett til å ta svært viktige valg over eget liv. De er helserettslig myndige, de kan melde seg inn og ut av tros- og livssynssamfunn, samtidig som de tar valg om utdanning videre.
Ikke minst har de passert den strafferettslige lavalder. 16-åringene har fullført 10 år med obligatorisk grunnskole, som er den viktigste demokratiopplæringen. Kort sagt: 16-åringene har allerede et betydelig ansvar for eget liv, og klarer det bra. Vi mener det ikke lenger er grunn til å holde 16- og 17-åringene utenfor demokratiet.
Demokrati handler også om representativitet. Unge i dag er underrepresentert i lokalpolitikken hvor mye av fremtiden deres avgjøres, og å senke stemmerettsalderen vil kunne føre til et mer representativt demokrati.
I kommunevalgene i 2011 og 2015 ble det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder i 20 kommuner. Evalueringen viste at det ikke er særlig forskjell i den politiske modenheten blant 16-åringer og 18-åringer.
Evalueringen viste videre at valgdeltakelsen blant ungdom som deltok i forsøkene, lå en god del høyere enn blant ordinære førstegangsvelgere mellom 18 og 21 år. De unge stemte også omtrent likt med det velgere over 18 år gjør.
Nyere internasjonal forskning tyder på at lavere stemmerettsalder kan ha positiv påvirkning på valgdeltakelsen senere i livet. Det er sunt og bra for demokratiet.
Det er viktig å utvide de demokratiske rettighetene til unge for å styrke demokratiet for oss alle. Vi ser at demokratiske samfunn over store deler av verden er under angrep fra antidemokratiske bevegelser. Fra 2008 til 2018 ble antallet full-demokratiske land ifølge The Economists demokratiindeks redusert fra 30 til 19 land.
Denne negative utviklingen kan vi kun stoppe gjennom å sikre en sterk demokratisk beredskap. Denne skapes best gjennom at innbyggerne i samfunnet får et sterkt forhold og eierskap til det demokratiske samfunnet. Stemmeretten og ytringsfriheten er de viktigste delene for å sikre nettopp dette.
Arbeiderpartiet har alltid vært et parti som har støttet utvidelse og styrking av demokratiet, både ved innføring av allmenn stemmerett, kvinners stemmerett og den gradvise nedsettelsen av stemmerettsalderen fra 25 år i 1920 til 18 år i 1978. Nå tar vi et viktig og historisk skritt videre.
Lubna Jaffery (AP)
1. nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Astrid Hoem
leder i AUF
FLERE SAKER
Høstferien er viktig selv uten potethøsting
Distrikts-Norge kan ikke ta kostnaden alene – nettleien må utjevnes
Ender kildesortert plast i forbrenningsovner?