2. desember 2022

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

– Det er gledelig å se at så mange har fått tilbud om sitt førstevalg. Vi tror at dette vil gi god motivasjon for studentene, sier direktør Sveinung Skule.

Flere kommer inn på sitt førstevalg – men langt fra alle er fornøyde

Ikke siden 2005 har så mange søkere fått tilbud om å begynne på det studiet de har aller mest lyst til. Men langt fra alle er fornøyde med årets opptak til høyere utdanning. Akademikerne, NITO og Tekna er blant organisasjonene som reagerer.
Annonse

Det har i 2022 vært en økning i antallet studieplasser som lærestedene tilbyr, samtidig som det har vært en nedgang i antallet søkere til årets opptak. Dette fører til mindre konkurranse om plassene.

– Det er gledelig å se at så mange har fått tilbud om sitt førstevalg. Vi tror at dette vil gi god motivasjon for studentene, og det kan være positivt for gjennomføringen. En av grunnene til nedgangen i antall søkere, er trolig den lave arbeidsledigheten vi ser nå. Det er lettere for ungdom å ta et friår med jobbing etter videregående, og det er trolig færre voksne som søker utdanning fordi de har mistet jobben, sier direktør i direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Sveinung Skule.

Annonse

Unntaket er de lange profesjonsstudiene, hvor det fremdeles er høy konkurranse om studieplassene blant de kvalifiserte søkerne.

–Vi ser at det i år også er mange som søker seg til profesjonsstudier som medisin, psykologi og rettsvitenskap, og det resulterer i fortsatt stor konkurranse om disse plassene, sier Skule.

Flest vil bli sykepleier
Over 10.000 søkere har valgt sykepleiestudiet som sitt førstevalg. Det utgjør nesten åtte prosent av alle søkerne. Ved hovedopptaket er det planlagt 5.260 studieplasser på sykepleiestudiet og totalt er det 10.223 førstevalgsøkere som konkurrer om disse plassene.

– Ifølge Nav mangler vi 7.000 sykepleiere i Norge og SSB anslår at vi kan mangle opp mot 28.000 sykepleiere i 2035. De som utdanner seg til sykepleiere nå, studerer til et yrke det blir stort behov for også i fremtiden, sier Skule.

12,5 prosent færre søkere
Etter to år med rekordmange søkere er det i 2022 totalt 12,5 prosent færre som har søkt høyere utdanning gjennom Samordna opptak enn året før. Dette gjør seg også gjeldende ved søkingen til sykepleierstudiet hvor det er nærmere 3.000 færre søkere i 2022 sammenlignet med 2021.

–Selv om det er færre som søker seg til sykepleierstudiet i år enn i fjor, er det fortsatt et av de mest søkte studiene. Fortsatt høy søking til sykepleiestudiet blir viktig for å sikre nok kvalifiserte sykepleiere i fremtiden, sier Skule.

Færre vil bli lærer
En fjerdedel av studieplassene som i år var ledige etter hovedopptaket, var plasser til lærerstudiet. I tillegg var det mange ledige plasser på ulike ingeniørstudier, disse utgjorde 15 prosent av de ledige plassene.

– Vi ser at det er mange ledige plasser på studier som samfunnet har stor bruk for, både på lærerstudiet og ulike teknologistudier. Det er viktig å ha god rekruttering til disse studiene i framtida. Mangel på kompetente fagpersoner i disse yrkene kan få uheldige konsekvenser. Særlig er det viktig at vi har mange nok lærere som kan sikre at barn og unge får utdanning med god kvalitet.

Fakta
Samordna opptak koordinerer opptaket til 27 universiteter og høgskoler og 23 fagskoler.

1. januar 2022 ble Samordna opptak en del av det nye Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Direktoratet er et resultat av sammenslåingen av Diku, Kompetanse Norge, Universell og deler av Unit og NSD.

Søkertall 2022 – universitet og høyskoler

• 105.216 søkere har fått tilbud om studieplass fordelt på 62.500 studieplasser. Årsaken til at lærestedene gir flere tilbud enn det er studieplasser, er at erfaring viser at mange søkere som får tilbud, takker nei eller unnlater å svare, og en god del søkere som takker ja, møter likevel ikke opp.

• 64.744 søkere har fått tilbud om studieplass på sitt førstevalg ved årets opptak. Det er 3.748 (6,0 %) flere enn i fjor. 

• Utdanningsområdene med flest søkere med tilbud er «helsefag» (19.818) og «økonomisk-administrative fag» (17.567). 

• I og med at det totale antallet søkere har gått noe ned, mens antall studieplasser har gått opp, vil mange av utdanningsområdene se en nedgang i antall søkere som får tilbud om studieplass sammenliknet med fjoråret.

• Det er flere kvalifiserte søkere enn før pandemien.

• Det blir gitt flere tilbud om studieplass enn før pandemien.

• Antallet søkere som har fått tilbud på sine førstevalg er det høyeste siden 2005.

• Økningen i antall søkere som får tilbud på sine førstevalg fortsetter den positive trenden, og 2022 har gitt det foreløpige beste resultatet gjennom de siste 10 årene.

• Færre kvalifiserte søkere står uten tilbud etter hovedopptaket. Antallet uten tilbud etter hovedopptaket er det laveste siden 2014.

Krever at regjeringen gjør mer for å sikre nok ingeniører i framtida
Nesten 300 personer færre får tilbud om ingeniør- og sivilingeniørutdanning i år enn i fjor. – Det er skuffende når arbeidsmarkedet for ingeniører er kjempesterkt og vi ser at de langsiktige kompetansebehovene er store, sier Helene Gundersen, leder for NITO Studentene.

Når NITO spør om framtiden, svarer 66 prosent av arbeidsgiverne at de ville trenge flere ingeniører om tre år enn i dag, mens bare en prosent sier de vil trenge færre. Nesten 70 prosent av arbeidsgiverne tror det kommer til å være vanskelig å få tak i den ingeniørkompetansen de har behov for framover.

Helene Gundersen

– Det er betydelig etterspørsel etter ingeniører og teknologer i arbeidslivet, men ingeniørstudiene har store rekrutteringsproblemer. Dette er vanskeligst utenfor de største byene, men til og med ingeniørstudier i Oslo har ledige studieplasser etter hovedopptaket, sier hun.

Gundersen mener Utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe må finne fram sterkere virkemidler for å sikre at vi får nok ingeniører i framtida:

– Ola Borten Moe har allerede oppfordret flere til å søke oljeutdanninger. Men det vi trenger er en endring av opptakssystemet. Vi trenger flere ingeniører og teknologer over hele landet. Regjeringen må ta denne utfordringen på alvor og hente fram kraftigere virkemidler.

Krever flere studieplasser
Tekna-student mener antallet studieplasser innen IKT og teknologifag fortsatt er alt for lavt. – Tallene fra Samordna opptak viser at det fortsatt er alt for mange søkere per studieplass, sier studentleder i Tekna Marcus Steen Nitschke.

– Vi trenger flere studenter både innen teknologi og realfag, ikke færre. Dette er fagområder som skal sikre at vi løser utfordringer knyttet til klima, energi og helse også i årene som kommer. Grunnleggende teknologisk og realfaglig kunnskap er nødvendig for en bærekraftig utvikling, sier Steen Nitschke.

Opptakstallene fra Samordna opptak ble presentert mandag 25. juli, og tallene viser at antallet som får studietilbud innen teknologifag og IKT er marginalt ned fra 2021. Totalt for teknologifagene var det 3,4 prosent færre som fikk tilbud i år, sammenlignet med fjoråret. For IKT er tilbudstallet stabilt sammenlignet med fjoråret. I realfagene har antallet med tilbud falt med 7,9 prosent.

– Et samfunnsproblem
Tall fra Samordna opptak viser at altfor få menn kommer til å bli utdannet leger, tannleger, psykologer og veterinærer i Norge i årene fremover.

– Nå må det kraftige tiltak til, sier konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

– En ubalanse mellom kjønnene på et studie forplanter seg naturligvis i arbeidslivet. Det er et samfunnsproblem fordi det til syvende og sist går det ut over tjenestene til deg og meg. Det er for eksempel ikke uvanlig at pasienter ønsker en lege eller psykolog av samme kjønn, sier Randeberg.

Jentene danker ut gutta
I år er 60,7 prosent av de som har fått studieplass kvinner og 39, 3 prosent menn. Det er en oppgang i andelen kvinner og tilsvarende nedgang i andelen menn på 0,5 prosentpoeng fra i fjor. Og på noen studier er kjønnsforskjellene urovekkende store.

Når universitetene åpner dørene i august er færre enn tre av 10 av studentene i medisin, psykologi og odontologi menn. Under én av 10 av de kommende veterinærene er menn.

Del: