10. desember 2022

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Digital deltakelse åpner for sosialisering og læring, men utfordrer også de yngstes personvern og trygghet, skriver Medietilsynet her. (Foto: Medietilsynet/15 sekunder)

Både plattformene og foreldre må ta ansvar for barns digitale trygghet

LESERINNLEGG: Digital deltakelse åpner for sosialisering og læring, men utfordrer også de yngstes personvern og trygghet.
Annonse

Halvparten av norske ni- og tiåringer bruker sosiale medier, ifølge Medietilsynets nye undersøkelse Barn og medier 2022. Mange i denne aldersgruppen får altså tilgang til tjenester som Snapchat og TikTok, selv om personvernlovgivningen har satt 13 års-grense for å ha egen bruker i sosiale medier uten foreldrenes samtykke.

Ikke alle digitale arenaer er egnet for de yngste
De fleste av disse tjenestene ønsker ikke yngre brukere – fordi innholdet de formidler, er tilpasset eldre aldersgrupper. Derfor har plattformene heller ikke lagt til rette for samtykkeløsninger, og opererer med egne brukervilkår som har 13 års-grense. Og derfor risikerer yngre barn som bruker sosiale medier at deres personopplysninger både blir samlet inn og brukt som grunnlag for målrettet reklame. Slik kan en tiåring uforvarende få annonser for slankeprodukter og kosmetisk kirurgi rett inn på mobilen.

Annonse

Sosiale medier har heller ingen redaktør som kvalitetssikrer innholdet. Algoritmer gjør at barn kan bli eksponert for eksempelvis svært grove voldshandlinger på nett, som halshugging, krigshandlinger og mishandling av dyr.

TikTok er altså ikke bare morsomme musikkvideoer, og Snapchat kan brukes til å formidle mindre hyggelige ting enn en hilsen fra søndagsturen. Dette er det viktig at foreldrene er klar over før de tar stilling til barnas bruk av sosiale medier og hvordan de best kan forberedes på et tryggest mulig møte med det digitale livet.

Både plattformene og foreldre må ta ansvar
Barn har rett til deltakelse, informasjon og medvirkning, også digitalt. Nettet er en arena for kontakt og sosialisering, læring og utvikling. Men ikke alle digitale arenaer er egnet for de yngste. Plattformene må ta et større ansvar for å fjerne ulovlig og skadelig innhold for å bidra til at nettet blir et tryggere sted å være, også for barn og unge. Nye regelverk, som nå utvikles i EU, kommer heldigvis til å bidra her.

Foreldrene har også et viktig ansvar. De bør sette seg inn i hvordan de ulike tjenestene fungerer og hva slags innhold de tilbyr, før de tar stilling til hva de yngste barna skal få tilgang til. Hvilke aldersgrenser som gjelder, og hvorfor de er satt slik, hvordan personverninnstillinger og foreldrekontroll fungerer, og forskjellen på en åpen og lukket bruker, er andre forhold det er viktig å kjenne til. Og ikke minst bør barna forberedes både på de muligheter og utfordringer digital aktivitet kan innebære.

Når de skal begynne å bevege seg på nettet, kan det være lurt å starte sammen med en voksen. Å sitte sammen og se hvordan det digitale universet fungerer, er et godt utgangspunkt for råd og veiledning, for eksempel om hvor grensene går for hva de bør publisere om andre, hvilke regler som gjelder for bildedeling og hva de bør gjøre hvis en fremmed tar kontakt i digitale kanaler.

Færre blant de yngste på sosiale medier enn for to år siden
Selv om halvparten av ni- og tiåringene er på sosiale medier, viser Barn og medier 2022 en interessant trend: Færre av de yngste bruker slike tjenester nå enn for to år siden. Nedgangen er tydeligst blant ti-åringene, der det i 2020 var 65 prosent som brukte sosiale medier, mens det nå er 56 prosent. Dette kan tyde på foreldre er blitt mer restriktive når det gjelder å la de yngste få tilgang, noe som igjen kan henge sammen med økt oppmerksomhet rundt skadelig innhold og personvernutfordringer.

Balansegangen mellom barnas rett til deltakelse og informasjon på den ene siden, og krav på trygghet og beskyttelse på den andre, kan være krevende i en digital hverdag. Derfor er det så viktig å legge til rette for at barn allerede fra ung alder lærer seg å ta bevisste valg, slik at de utvikler seg til å bli kompetente mediebrukere.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

Del: