1. februar 2023

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Øvre Eiker Musikkorps vartet opp med en forrykende konsert søndag kveld i Kultursalen på HUS. (Alle foto: Roy Hansen)

Nyttårskonserten fra Wien kom hjem

Øvre Eiker kommunes utdeling av hederspriser og kunstnerstipend, som du kan lese om i en annen sak, ble nydelig pakket inn av Øvre Eiker Musikkorps nyttårskonsert søndag. Korpset med sine gjester og solister skapte en fantastisk musikalsk ramme rundt utdelingen av disse utmerkelsene.
Annonse

Øvre Eiker Musikkorps sin nyttårskonsert er en tradisjon. Men en tradisjon som har slitt litt et par år grunnet virus. Det har vel mye og mangt gjort. Men «Nu går alt så meget bedre», og la oss håpe vi er i rute igjen.

Til årets nyttårskonsert hadde korpset hentet inn en internasjonal anerkjent sangerinne, Anne-Carolyn Schlüter, og de hadde hentet inn en bjellebass, Øystein Skre. Korpset hadde også med seg sangfuglene i vokalensemblet «De Madrigale», Øvre Eiker skolekorps med juniorer og Kongen av Danmark, eller er det kongen av Kolberg, Knut Kolberg som konferansier. En sånn som kom fram og sier både dette og hint – rett som det er eller var.

Annonse

Anne-Carolyn Schlüter er en mezzosopran fra Tyskland, som har bodd på Kongsberg i snart 15 år. Hun har opptrådt på scener over hele verden. Både i operaoppsetninger og som sangsolist. Hun har blant annet jobbet med Sir Colin Davies i Madrid og turnert med Claudio Abbado gjennom flere italienske operahus, The Edinburgh Festival og på Festspielhaus Baden-Baden. Anne-Carolyn er også en ettertraktet stemmepedagog og ved siden av oppdrag jobber hun på Musikklinja på Kongsberg videregående skole.

Operasangerne Anne-Carolyn Schlüter og Øystein Skre ble beskrevet som magiske av vår anmelder.

Første gang jeg hørte Øystein Skre synge var for omlag 25 år siden. Da var han en såkalt bjellebass. Om du ikke vet hva det er så er det en som synger bass i vokalgruppen Bjelleklang.

Øystein Skre har studert sang ved Norges musikkhøgskole og ved Statens Operahøgskole.

Neste gang jeg hørte Øystein var i Vestfossen kirke. Det var en søndag i november 2017 og Øystein var da en av solistene da Eiker Kammerkor fremførte Brahms «Ein deutsches requiem». En opplevelse som sitter. Sitter godt.

Søndag stakk han på en måte innom sine egne, oppvokst i korpsmiljøet som han er. Øystein har vokst opp i Korps-Norge som medlem av Ås Guttemusikk og Kirkevoll skolekorps. Å synge begynte han først med som medlem i Pirum i Trondheim tidlig i 1990-årene. Fra da av gikk det slag i slag.

Fra første tone i åpningsnummeret på nyttårskonserten i år, ouverturen til «Figaros Bryllup» av Wolfgang Amadeus Mozart, satt jeg bergtatt. Bergtatt av et musikkorps som i min hjerne skulle være et korps og ikke et orkester som fiksa klassisk musikk om du skjønner.

«De Madrigale» ga oss knallperler fra 15- og 1600-hundretallet.

Men jeg tok feil. Og du verden hvor godt det var. Å ta feil, mener jeg. Innimellom er det rett og slett godt å bli tatt rotta på. Dette var en sånn søndag kveld. Musikkorpset tok rotta på meg!

Først ut etter ouverturen var «Vilja Lied» fra Franz Lehar sin «Den glade enke». En operettesviske av en annen verden. Jeg ble dratt 40 år tilbake. Jeg ble dratt tilbake til Drammen Teater tidlig 1980-tall. Tilbake til den gang da fattern sto på scenen og sang sammen med operaen og operakoret i «Den glade enke». Det var en spesiell opplevelse og det ble også denne nyttårskonserten.

Fra «Vilja Lied» var jeg nok i Petter Anthon og musikkorpset sin favn. For ikke å snakke om i Anne-Carolyn Schlüter og Øystein Skre sin. Det var beint fram magisk. Herfra kunne de antageligvis gjøre, synge og spille hva de ville… og det gjorde de.

Korpset gjorde det med å klinke til med «El Camino Reale». Et stykke henta fra øverste hylle når det gjelder vanskelighetsgrad. I mine ører bestod de prøven. Bestod den med glans.

Øvre Eiker Skolekorps under ledelse av Mari Skovli imponerte stort.

Bestod med glans gjorde også lyd og lysfolket denne kvelden. For ikke å snakke om vokalensemblet «De Madrigale». De åtte sangerne fra «hjemmemiljøet» kommer jeg garantert tilbake til. Det de åtte serverte publikum på søndag låt helt nydelig. Det var en nytelse for sangglade ører.

Den første var «Fine knacks for ladies», senere kom «Il bianco e dolce cigno». To typiske madrigaler fra renessansen. Jeg tar gjerne disse og flere ved en senere anledning.

Et gjenhør med Øvre Eiker skolekorps tar jeg også gjerne. Yngres avdeling i korpsverdenen var representert ved skolekorpset og juniorkorpset. På sett og vis viste de oss også spennvidden i musikken. «De Madrigale» ga oss knallperler fra 15- og 16-hundretallet – skolekorpset ga oss «Wake me up before you go og».

Jeg kan ikke skjønne annet enn at Petter Anthon Næss og Mari Skovli er i ferd med å utføre store ting med musikkorpset og skolekorpset. Jeg har ingen faglig tyngde for å si det, men øra mine sier meg det. Og følelser skal vi ikke kimse av. Og allerede i mars så regner jeg med å få nye «bevis», da inviterer korpsene til felleskonsert.

For omlag 225 år siden dro en ung herremann fra en av Aas-gårdene i Øvre Eiker til København. Der ble han gift og fikk blant annet to sønner. Begge ble verdenskjente arkitekter. Den ene av de to har blant annet tegnet bygningen som huser «Nyttårskonserten fra Wien».

Petter Anthon Næss i strålende form og humør ledet korpset gjennom mange vanskelig stykker med overbevisende resultat.

Da Øvre Eiker Musikkorps, sammen med skolekorpset og deres aspiranter avsluttet nyttårskonserten i Hokksund søndag med «Radetzky marsj», var det på en måte helt strålende. Den store nyttårskonserten fra Wien kom på en måte hjem.

Det var en fantastisk konsert med et korps og gjester i toppslag. Og det var en konsert med solister fra den norske opera som boblet over av sang- og musikkglede.

For en kveld! For en konsert! For en fest!

Anmeldt av
Tor Kenneth Talmo

Del: