FOLKEMØTE: Mest opptatt av sykehjem – ikke skilsmisse med Drammen

Annonse

Siden Nedre Eiker, Drammen og Svelvik ble én kommune for nesten tre og et halvt år siden, har krefter kjempet for en skilsmisse mellom Drammen og Nedre Eiker. Det er avholdt flere folkemøter og en underskriftsaksjon viste med all tydelighet at det var mange i den gamle Eiker-kommunen som ville ha en omkamp gjennom en folkeavstemming.

I går kveld var det nytt folkemøte i samfunnshuset i Mjøndalen og en håndsopprekning viste med all tydelighet at engasjementet for en splittelse var stor – i hvert fall i denne forsamlingen.

Annonse

Det er nå Tor Horgen Ellingsen som leder «For Nedre Eiker». Han hadde fått med seg Clas Brede Bråthen og forfatter og samfunnsdebattant, Per Gunnar Steensvaag. I tillegg var det politikere fra de fleste partiene – med unntak av Arbeiderpartiet og Høyre – visstnok på grunn av en møtekollisjon med et arrangement i Drammen.

Vanskelig å akseptere
– Det er vanskelig å akseptere at jeg nå bor i Drammen kommune, sa Clas Brede Bråthen.

Som gammel mjøndøling mener han at Nedre Eiker er verdens beste sted å bo. Han brukte derfor sin innledning til møtet til å fortelle om sine holdninger – både i Norges Skiforbund og politisk i den ene perioden han satt i kommunestyret i Nedre Eiker for Arbeiderpartiet.

Han takket ja til å stå på lista til AP i sikker forvissning om at de ikke ville slå seg sammen med Drammen. – Jeg ville bidra til bygda vår og utvikle den videre, ikke slå den sammen med Drammen, sa han på møtet.

Han tok også et oppgjør med toppen i skiforbundet og i eget parti og mente at det ikke var demokrati når toppene «vet best» og alle andre må rette seg etter det. «Feil styresett» kalte Bråthen dette og sa at han ikke en eneste gang i denne prosessen hadde opplevd at AP-politikerne snakket om hvilke muligheter Nedre Eiker hadde og hvilket potensiale det lå i kommunen i forbindelse med sammenslåingsdebatten.

Kjøttvekta som gjelder
Tor Horgen Ellingsen sa klart og tydelig hva han mente om ekteskapet med Drammen. -Drammen har ikke gitt oss noen fordeler. Hadde dette vært en vanlig bedrift hvor ledelsen ikke hadde gjort noe for å bedre situasjonen, ville de fått sparken. Her er det kjøttvekta som gjelder i kampen om penger, sa han.

Hvert av de inviterte partiene fikk tre minutter for å si litt om sitt ståsted. De frammøtte hadde kanskje ventet at de ville snakke om folkeavstemmingen som ikke ble noe av eller initiativet og utholdenheten til «For Nedre Eiker». I så fall ble de fleste skuffet for de tre minuttene minnet mest om en valgkampdebatt om hva de ville, og hadde gjort for Nedre Eiker.

Det var stort sett de samme temaene som gikk igjen – utvidelse av Veiavangen Ungdomsskole, byggingen av et nytt sykehjem – ikke flere nedleggelser av barnehager og oppgradering av eksisterende bygningsmasse, for å nevne noe.

Rødts representant, Jørgen H. Wilhelmsen, var en av få som var klar på hva de mente om folkeavstemming og kommunesammenslåingen i utgangspunktet. Men de hadde ingen representasjon i Nedre Eiker kommunestyre og derved heller ingen «skyld» i saken. Heller ikke han visste om en eneste ting som var blitt bedre etter sammenslåingen.

Men det var det planlagte sykehjemmet i Krokstadelva som ble viet mest tid, selv om det ikke sto på agendaen. Kommunestyret skal snart ta stilling til byggingen av et nedskalert prosjekt som lar seg gjennomføre innenfor de økonomiske rammene kommunen har.

Arve Fjeld skulle egentlig stille et spørsmål fra salen, men endte opp med å holde et langt innlegg om hva han mente om sykehjemmet i Krokstadelva. Han ble til slutt stoppet av møtelederne på en høflig måte. Men debatten var startet og sykehjemmet ble et tema på møtet.

Ordstyrer Steensvaag forsøkte flere ganger å få debatten over på det prinsipielle med tanke på kommunesammenslåingen og folkeavstemmingen, og sammen med Ellingsen oppfordret han partiene til å flagge sitt standpunkt til en ny folkeavstemming. Rødt, SV, Pensjonistpartiet og FrP gikk for dette, de andre ikke. Hva AP og Høyre mener fikk vi ikke vite ettersom de ikke var med på møtet, men svaret er vel gitt her også.

Supperåd eller innbyggerkontakter?
I frykt for at storkommunen Drammen skulle bli lite demokratisk og topptung, ble det opprettet såkalte nærutvalg i de ulike bydelene. Flere av politikerne karakteriserte dette som «supperåd», mens andre igjen mente de hadde sin misjon, selv om de så langt verken hadde penger å fordele eller reell politisk makt.

Flere tok også til orde for at de ikke er noe system for hvordan de skal høres og igjen kunne påvirke politiske prosesser i kommunen.

Norges kommunehistorie på 10 minutter
Per Gunnar Steensvaag har engasjert seg i norske kommuners historie og skrevet bok. Han har også engasjert seg sterkt i alle kommuner som ble tvangssammenslått av forrige regjering og for de som «frivillig» ble med i større enheter – som nedre Eiker.

Han ga tilhørerne en kjapp historiefortelling om hvordan kommune-Norge hadde utviklet seg fra 1837 og fram til nå. For mange var dette en skrekkhistorie, mente han.

Steensvaag oppfordret «For Nedre Eiker» å fortsette kampen mot et fritt og uavhengig Nedre Eiker, som han kalte det. Han kunne også fortelle forsamlingen at det er håp – flere kommuner gjennomgår nå skilsmisser og viste blant annet til Søgne og Haram kommuner.

Annonse