Som tidligere styremedlem og leder i Ormåsen Grendeutvalg engasjerte jeg meg i barnehagesituasjonen på Ormåsen. I samtaler og diskusjoner med både administrasjon og politikere har denne definisjonens betydning vist seg å være noe i retning av at «kommunen har tilbud om barnehageplass for alle barn i barnehagealder», underforstått «for de som søker», og «et eller annet sted i kommunen». Dette er et krav som alle kommuner er pålagt av sentrale myndigheter, etter barnehageforliket mellom FrP og SV. Barnehageforliket hadde forresten 20-årsjubileum på vårparten i år.
Kravet stilles uansett, og kommunen må innfri uavhengig av hvordan det løses. Kommuneadministrasjonen kan etter all sannsynlighet slå seg på brystet og si at vi har «full barnehagedekning». Det har jeg opplevd flere ganger. Men bare etter lov, forskrift og krav fra sentrale myndigheter. For kommunens barn og deres foreldre er ikke opplevelsen nødvendigvis like skråsikker, selv om kommunen teknisk sett kan si at vi har «Full barnehagedekning» og ha rett i det.
Derfor er det med ro i sjelen og stor fornøyelse jeg registrerte at samtlige av de andre partiene var uenige i at kommunen har full barnehagedekning (merk at jeg denne gangen ikke bruker anførselstegn). Det synliggjør opplevelsen av de svakhetene både foreldre og barn merker på kroppen, og som politikerne over tid har blitt gjort oppmerksomme på.
La meg bruke historikken på Ormåsen som eksempel. De siste årene har utfordringene eskalert for en betydelig andel foreldre. For barn og foreldre som bor på Ormåsen er tallene rett og slett sørgelige. Befolkningstallet på Ormåsen har vokst med ca. 40 prosent de siste fem årene, og skal vokse med ca. 30 prosent til frem mot 2027/28.
Samtidig er sammensetningen av befolkningen på Ormåsen ganske annerledes enn for kommunen generelt. Andelen barn er ca. 50 prosent høyere enn de statistiske gjennomsnittsberegningene kommunen har lagt til grunn i prognosene sine (0-5 år ca. 8 prosent mot prognoser på 5,6 prosent, 6-12 år ca. 13 prosent mot prognoser på 8,3 prosent).
Disse tallene stammer fra 2018-2022, med bakgrunn i historiske prognoser og befolkningsrapporter. De siste tallene jeg fikk tilgang til som leder for grendeutvalget er fra høsten 2022, og viste at vi da hadde i underkant av 120 barnehageplasser lokalt. Samtidig hadde vi oppunder 200 barn i barnehagealder. Dette er åpenbart en stor utfordring for Ormåsens barn og deres foreldre, uavhengig av om kommunen kan slå seg på brystet. Vi kan som forelder på Ormåsen ikke forvente å få barnehageplass lokalt. Barna tvinges dermed ut av sitt lokalmiljø.
Dette er viden kjent blant foreldrene på Ormåsen. Slik systemet fungerer må vi nemlig være veldig bevisst i søknadsprosessen, for ikke å bli tildelt en plass i motsatt retning av jobbreisen. Mange har derfor søkt strategisk, og prioritert konkrete barnehageplasser andre steder i kommunen. Fra kommunens tallgrunnlag vil de derfor kunne trekke konklusjon om at ventelistene er relativt korte på Ormåsen.
Men verre skal det bli. Hvis vi følger den samme lokale vekstkurven for barn i denne alderen, vil vi få opp mot 50 nye barnehagebarn innen de to nye feltene (B4 og B5) er ferdig utbygget. Da vil vi ha nær dobbelt så mange barn som det finnes lokale barnehageplasser på Ormåsen.
Det er mange faktorer som skal passe inn i en hektisk hverdag, og førstevalget må ofte baseres på den minst brysomme «reserveløsningen» til lokal barnehageplass – gjerne en plass som ligger langs veien til/fra jobb. En slik barnehageplass kan umuliggjøre bruk av kollektivtilbudet (som i seg selv fortjener en og annen kommentar), og vil derfor kunne skape utfordringer også fra både klima- og miljøperspektiv. Folk må tilpasse seg situasjonen.
Spør foreldrene til disse barna om de opplever full barnehagedekning. Jeg tipper svaret er nei.
Det finnes eksempler på familier som har flyttet vekk fra Ormåsen og ut av kommunen på bakgrunn av dette.
Ormåsen er neppe alene om å ha slike utfordringer. Saken i Skotselv har fått stor oppmerksomhet det siste halve året, og Øvre Eiker FrP er sterkt uenig i Statsforvalterens behandling av denne saken. Nå er håpet at sentrale myndigheter vil overstyre det vi anser som elendig «statsforvaltning».
Øvre Eiker FrP går til valg på å jobbe for å skaffe barnehageplasser der hvor barna bor. Samtidig vil vi jobbe for at barn og foreldre skal kunne få barnehageplass når de har behov for det. Ofte er dette tidspunktet når både mor og far er ferdig med foreldrepengeperiodene (permisjonene) sine, men ikke alltid. Behovene er uansett ikke opp til oss å bestemme, vi skal jobbe for et best mulig tilbud slik at flest mulig kan få de plassene der de har behov for dem, og når de har behov for dem.
Senterpartiets ordførerkandidat Myhre uttrykte bekymring for at ubenyttede barnehageplasser vil være dårlig økonomi. I utgangspunktet er vi enige, men vi håper, uavhengig av valgresultat, at et samlet kommunestyre vil være med på å gjøre en avveining her. Vi vil gjerne finne ut hva det koster kommunen å ha hundrevis av foreldre (fortrinnsvis mødre, statistisk sett) gående hjemme i ubetalt permisjon i påvente av barnehageplass.
Vi vil ha slutt på at foreldre tvinges til fødselsplanlegging for å unngå å havne i denne «permisjonsklemma». Og med det stiller vi oss bak og vil støtte alle partier som ønsker rullerende barnehageopptak. Det vil gi mange av disse foreldrene en mulighet til å gå tilbake i arbeid tidligere, og dermed bidra med både verdiskaping, tjenester og inntekter til fellesskapets nytte.
Spørsmålet som ble stilt på Marken kan skape misforståelser. Øvre Eiker FrP er sikre på at kommunen etter definisjonen innfrir kravene om «Full barnehagedekning». Men det er bare en teknisk definisjon, og vi er tydelige på at barnehagetilbudet i Øvre Eiker har stort forbedringspotensial. Med utgangspunkt i besvarelsene under søndagens debatt er det også håp om at vi finne sammen om løsningene, og kanskje etablere et lokalt «barnehageforlik» 20 år etter det første.
En stemme til FrP vil være en stemme for å bidra til en løsning!
Tommy Karlsen
9. kandidat og 2. vara i styret
Øvre Eiker FrP
FLERE SAKER
Lokalavisene er viktige for demokratiet
1. mai: Hold fana høyt, heis flagget og kjemp
Kan russefeiringen komme inn i et nytt spor?