Det var liten dramatikk og få overraskelser å spore da partene omsider kalte inn til felles pressekonferanse på Pigen på Bragernes Torg onsdag ettermiddag, skriver DRM24.
De fire førstekandidatene og forhandlingslederne, som nå skal styre byen de neste fire årene, strålte om kapp med sola etter å ha presentert et grundig og gjennomarbeidet, felles politisk styringsdokument de har jobbet med i nærmere tre uker etter valget.
Det er nå klart at Høyre vil lede hovedutvalget for Helse og omsorg og Oppvekst og Utdanning, FrP leder hovedutvalget for Tekniske tjenester og Kultur, Idrett og Frivillighet, mens KrF vil lede det nye utvalget for Arbeid, aktivitet og integrering.
Pensjonistpartiet får til gjengjeld plass i Formannskapet på bekostning av KrF. Hvem som skal være hovedutvalgsledere er foreløpig ikke klart – fordi de rett og slett ikke har kommet så langt.
Felles kardemomme-lov skal sikre samarbeidet
Det var en munter gjeng som møtte pressen på pressekonferansen få dager før det nye kommunestyret skal konstitueres neste uke. Samtlige forsøk på å fiske ut enkeltsaker partiene hadde kommet dårlig ut av, ble elegant avvist og harmonien opprettholdt.
Alle var de rørende enige om at ingen kameler hadde blitt svelget underveis, eller som Ulf Erik Knudsen (FrP) og Kristin Surlien (H) sa det:
– Den vanskeligste avgjørelsen underveis var om vi skulle bestille pizza eller sushi.
Partiene har imidlertid evnet å se litt frem i tid, og for å unngå kaos og konflikter når hverdagen kommer, har samarbeidspartiene også ordfestet følgende kjøreregler i plattformen som ble undertegnet under pressekonferansen:
● Komme til enighet og stemme samlet ved behandling av handlings- og økonomiplan, behandling av tertialrapporter og ved resultatdisponering.
● I andre saker forsøke å komme til enighet med hverandre før det eventuelt søkes enighet med andre partier.
● Ha dialog mellom seg før alle møter i folkevalgte organer.
● Gjennomføre faste møter i den politiske ledelsen. (Ordfører, varaordfører, gruppeledere og hovedutvalgsledere.)
Trygg økonomisk styring
Det overordnede prinsippet for de fire partiene er trygg økonomisk styring. Og om du har fulgt med gjennom valgkampen er det mye å kjenne seg igjen i.
– Samarbeidspartiene vil føre en forutsigbar politikk til gode for alle innbyggere, for alle ansatte, for alle foreninger og for næringslivet. Vi skal sørge for en stødig styring, hvor effektiv drift og godt samspill skal gi kommunen god økonomi til det beste for alle, heter det i styringsdokumentet.
Hvilke områder som skal kuttes for å finansiere nye prosjekter og tiltak får vi imidlertid få, om noen svar på før budsjettene skal behandles. Det er en del lite konkrete formuleringer og målsettinger, men også helt konkrete avklaringer. Dette sier samarbeidsplattformen om økonomisk styring:
● Fortsatt nei til eiendomsskatt.
● Ha trygg styring og følge økonomiske handlingsregler, prinsipper for disposisjonsfond, netto driftsresultat og gjeldsgrad.
● Legge langsiktige investeringsplaner basert på behovskartlegginger.
● Forholde seg til planer som vedtas i perioden og følge opp at vedtakene gjennomføres. Her vil hovedutvalgslederne ha et særlig ansvar.
● Bruke partnerskapsavtaler for å bidra til offentlig-frivillig-privat samarbeid.
● Be om jevnlig rapportering på kostnader og fremdrift på alle større investeringsprosjekter.
● Utarbeide en ordning slik at alle barn og unge skal kunne delta i minst én ukentlig fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi.
Syv hovedområder
Partiene trekker frem syv politiske områder som hovedprioritet. De er listet opp i denne rekkefølgen:
Trygg styring
Eldreomsorg
Oppvekst og utdanning
Arbeid, aktivitet og inkludering
Kultur, idrett og frivillighet
By- og stedsutvikling
Klima, krise og beredskap
Av de mer konkrete tiltakene den nye posisjonen vil innføre i løpet av fireårsperioden, er løpende barnehagetopptak. Det har i forrige periode vært mye debatt omkring barnehagestrukturen i kommunen, og her ligger det med andre ord an til nye økonomiske prioriteringer.
– Vi er klar over at dette vil koste penger, men det er en av sakene vi har valgt å prioritere, og mener vil tjene kommunen og innbyggerne godt, sa påtroppende ordfører Kjell Arne Hermansen.
Brems på bosetting av nye flyktninger
Et annet område som har fått nye toner, er integrerings- og flyktningpolitikken. Det nye flertallet innfører i praksis stans i bosettingen av nye flyktninger i Drammen inntil det er «utarbeidet en redegjørelse fra administrasjonen med tanke på muligheter for bosetting og integreringskapasitet».
– Ved eventuell bosetting av nye flyktninger, skal som hovedregel, flyktninger fra våre nærområder prioriteres. I dagens situasjon betyr dette i praksis Ukraina, heter det i plattformen.
Fremskrittspartiet har her fått gjennomslag på bekostning av Kristelig Folkeparti og Billy Taranger, som var åpen på at de ville ønsket seg en annerledes formulering, men at de står inne for politikken.
– Poenget er at vi skal greie å ta godt vare på og integrere de som allerede er her før vi bosetter nye, sa FrPs forhandlingsleder Jon Helgheim.
KrF har forøvrig fått med seg de øvrige på å gjeninnføre det såkalte integreringsbarometeret i form av en årlig rapport som kartlegger statistiske forskjeller på innvandrerbefolkningen og øvrig befolkning.
Samarbeidsplattformen uttaler også at de skal:
● Kartlegge alle hjelpetilbud som finnes i regi av både kommunen og frivillige organisasjoner for å hjelpe barn og unge som lider under sosial kontroll og gjøre dette tilgjengelig for alle som jobber med barn og unge.
● Ha kommunalt initiativ til tettere og mer forpliktende samarbeid med Nav, Næringsforeningen i Drammen, ideelle og private organisasjoner om å bidra til å få flere arbeidsledige ut i fast arbeid, slik at flest mulig kan forsørge seg selv og sin familie.
Ordføreropprop mot kommunale avgifter
De blåblå partiene har blant annet gått til valg på lavere skatter og avgifter, men møter utfordringer ettersom det planlagte renseanlegget i Nordbykollen kommer til å øke de kommunale avgiftene ytterligere – og Drammen ligger allerede på Norgestoppen.
Derfor har partiene nå skriftlig nedfelt å ta initiativ til et ordføreropprop «for at staten skal ta en større andel av kostnadene for lovpålagt rensing av avløpsvann».
Og: – Holde gebyrer og kommunale avgifter på et lavest mulig nivå, og ha full gjennomgang av beregningsgrunnlaget selvkost.
Ny skolepolitikk
En av Fremskrittspartiets kjepphester gjennom valgkampen har vært å få orden på utfordringene med vold, branner og uroen som har preget drammensskolen de siste årene. Partiet har tidligere tatt til orde for en handlingsplan mot vold og mobbing, og har nå fått gjennomslag for det i den felles plattformen.
Innen skolepolitikken har Høyre også fått innlemmet tidligere uttalte valgløfter som å gjeninnføre Ung 11 (et ellevte skoleår for de som trenger det) og kutte ut gratis skolemat-prosjektet som de rødgrønne startet på.
I tillegg kommer det ny politikk som vil berøre den omstridte Pride-flaggingen:
«Skolene selv skal bestemme hvordan flagging utover offisielle flaggdager håndteres».
Revurderer buss og byvekstavtale
For de som har vært skeptisk til om Høyre ville innføre bompenger, har Fremskrittspartiet også her fått innflytelse i den forstand at de nå går lenger hva angår bompenger enn de ville under valgkampen.
Alle partiene sier fortsatt nei til bomring, men også:
– Det er ikke aktuelt med brukerfinansiering på eksisterende veier og oppgradering av disse.
Det innebærer blant annet at dersom de finner det for godt å bygge ny Svelvikvei, får vi ikke bommer på eksisterende vei før ny står klar. Prosjektet er imidlertid så langt fram i tid at avklaringen for de neste fire årene neppe får noen stor praktisk betydning.
Når det gjelder Byvekstavtale ønsker den nye posisjonen å avklare om det er realistisk å komme i forhandlinger med staten, og vil nå vurdere om det er mest realistisk for Drammen å forhandle med staten alene istedenfor med Buskerudbysamarbeidet.
– Samarbeidspartiene registrerer at det ikke har vært forhandlinger, mellom det rødgrønne styret i Drammen og den rødgrønne regjeringen, om forslaget til byvekstavtale som ble innsendt i april 2022. Dersom forsøket på å forhandle med staten ikke fører frem, skal det i løpet av perioden vurderes om Buskerudbysamarbeidet er hensiktsmessig for å få til en avtale med staten, uttaler partiene i sin felles plattform.
Partiene vil også «vurdere kollektivfremmende tiltak opp mot nytteverdien og fremkommeligheten for alle trafikantgrupper» – hvilket innebærer at bussen ikke nødvendigvis lenger får forkjørsrett på alle områder slik vi har blitt vant til.
I tillegg vil de gå i dialog med fylkeskommunen for å se på muligheten for én prissone og lavere billettpriser i Drammen.
FLERE SAKER
Eiker-svømmere imponerte i Marienlyst Open
Kjørte av veien på Ormåsen – mistet lappen
Elevrådet ved Eiker VGS kåret til fylkets beste