29. mai 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Mads Hansen - kjent fra MIFs fotballag og fra TV - er medlem av Mensa Norge, foreningen for de «smarteste» i landet. Forrige lørdag ble han avslørt som «Rotta» i Maskorama på NRK TV. (Skjermdump fra NRK)

Pris fra Mensa: Å spille i korps gir høyere intelligens

Nyheten bredte seg til musikkorpsene i hele landet: De hadde fått Årets pris fra Mensa Norge, foreningen for de «smarteste i landet», for å drive intelligensfremmende virksomhet.
Annonse

– Dette er jo fantastisk, sier lederen for Mjøndalen og Steinberg skolekorps, Annette Bentsen Håvik.

– Hovedmålet vårt er å legge til rette for at barn og ungdom får lage musikk sammen, i et trygt og inkluderende fellesskap. At denne hobbyen også kan gi høyere intelligens, er en glimrende bonus, sier hun.

Annonse

Intelligens er målbar
En godkjent test gir poeng på en skala, der 130 er grensa for å kunne søke om medlemskap i den eksklusive foreningen Mensa Norge. Omtrent to prosent av befolkningen har intelligens over dette nivået. Denne foreningen deler hvert år ut en pris til noen som støtter foreningens mål om å «bidra til å oppdage og hjelpe frem menneskelig intelligens til beste for menneskeheten.»

Overførbare kvaliteter
Bakgrunnen for at prisen gikk til musikkorpsene, er at «det å spille et instrument, lese noter og spille i et ensemble, trener hjernen i kompliserte kognitive oppgaver som enkelt overføres til andre disipliner,» som det heter i begrunnelsen.

Mensa Norge er ikke bare en sosial klubb for dem med høy intelligens. Den driver også utadrettet virksomhet, som å oppdage og hjelpe fram menneskelig intelligens til beste for menneskeheten, og å støtte forskning på bruken av intelligens.

Agathe Ohldieck Kjærengtrøen (10) og pappa Ole Anders var enige om at de ville hjelpe til med mer lyd i 17. maitoget. Da ble det medlemskap i skolekorpset. (Foto: Harald Reitan)

Nye nerveceller
– Spill ut, så vi hører dere, tre-firrr! Dirigent Andreas Håvik i Mjøndalen og Steinberg skolekorps setter i gang en ny låt de øver på. Så løper han av sted med trombonen sin, setter seg ned ved en av musikantene som trenger litt støtte på stemmen sin, og flytter seg deretter til en annen. Og de 18 musikantene som er på øvelse denne kvelden, får taket til å lette, i alle fall bittelitt.

Forskning viser at når mennesker hører og lærer ny musikk, skapes det nye hjerneceller og koblinger i hjernen, som igjen danner nye nettverk i nervesystemet. Studier har vist at IQ kan øke med hele syv poeng hos barn som spiller instrumenter, sammenlignet med barn som ikke gjør dette.

Studier viser også at de som har hatt 10 eller flere år med musikalsk trening, har økt evne til å tolke og bearbeide informasjon visuelt, og har bedre mentale ferdigheter som arbeidsminne, fleksibel tenkning og hukommelse hele livet, står det videre i begrunnelsen for tildelingen av prisen.

– Tre-firrr! Dirigent Andreas Håvik i Mjøndalen og Steinberg skolekorps setter i gang enda en repetisjon på stykket de øver på. (Foto: Harald Reitan)

De fleste musikantene spiller i korps
Denne effekten gjelder for alle instrumenter og alle musikalske miljøer, men det er Norges Musikkorps Forbund som er den største organisasjonen for instrumentalundervisning og ensemble-aktivitet for barn, ungdom og voksne i landet. Derfor er det NMF som har fått årets pris, skriver Mensa Norge på sine nettsider.

– Kanskje kunnskapen om utviklinga av hjernen ved å spille i korps, er en ekstra motivasjon for foreldre som leter etter en god aktivitet for ungene sine? smiler Annette Bentsen Håvik i Mjøndalen og Steinberg skolekorps.

Hun legger til at det er instrumentprøving og nytt opptak i skolekorpset i januar.

– Her er det plass for alle, og alle er like velkomne! For mange kan korpset bli en hobby de kan ha glede av hele livet, og for noen kan det være starten på en karriere innen musikk. Så hvis de håpefulle kommer hjem og sier de har lyst til å begynne i korps, er det bare å ta turen for å hilse på oss og instrumentene våre i januar, sier Annette.

Her vil de også de voksne få svar på det de lurer på. Korps er vennskap, mestring, fellesskap, utvikling, konserter, turer i inn- og utland og veldig mye moro.

Knut Ivar Andersen (76) og Arne Kristoffer Nedberg (75) har tatt plass foran oppslagstavla til skolekorpset, som har en passende tekst for anledningen. (Foto: Harald Reitan)

Flere grunner til å begynne å spille
Agathe Ohldieck Kjærengtrøen (10) har spilt i skolekorpset i litt over ett år, og blitt ganske god venn med klarinetten.

-Jeg synes det er gøy å være med andre, og spille sammen, sier hun.

– Fant du på å begynne i korpset av deg selv?
Hun kikker bort på pappa som sitter og jobber med korpsets julelotteri mens Agathe er på øvelsen. Nå er det pause.

– Vi syntes det var litt lite korpslyd i 17. maitoget i Mjøndalen i fjor, og fant ut at vi ville prøve å bidra der. Og Agathe var med på notene. Hun begynte etter sommerferien 2022. Dette har vi ikke angra på, og når spillinga også har som effekt at det påvirker intelligensen positivt, er jo det en grunn til for å fortsette, sier Ole Anders Ohldieck Kjærengtrøen.

– Det morsomste hittil har vært nettopp å marsjere i 17. maitoget, og spille for så mange mennesker, sier Agathe.

– Jeg prøver å øve litt hver dag, sier Åsta Andersdotter Søyseth (13), som har spilt i korpset siden hun var sju.

– Det ble klarinett på meg også, fordi farfar alltid har spilt det instrumentet. Han har slutta å spille i korps nå, men spilte i Eiker Janitsjar til han var over 70 år.

– Hva sier du til at du blir mer intelligent av å spille et instrument?
– Det er klart at hjernen må jobbe litt når vi øver på å lese noter og reagere raskt med å flytte fingrene i riktig posisjon. Å tenke fort, og gjøre tanken om til riktige bevegelser. Jeg skjønner jo at det er lurt.

– Hva har du lyst til å bruke denne intelligensen til?
– Målet er å komme inn på enten drama eller musikk på videregående. Og så har jeg jo lyst til å fortsette å spille, også når jeg er blitt for gammel for skolekorpset, sier hun.

Åsta Andersdotter Søyseth (13) synes det høres riktig ut at de blir smartere av å spille i korps. (Foto: Harald Reitan)

Også for veteraner
To som er blitt for gamle for skolekorpset, er Knut Ivar Andersen (76) og Arne Kristoffer Nedberg (75). Begge spiller i Eiker Janitsjar, begge begynte å spille i korps da de var åtte år, og begge har tatt opp igjen spillinga etter lange opphold.

– Jeg har aldri tenkt på at jeg får, eller har fått, høyere intelligens fordi jeg har spilt et instrument, sier Arne.

– Men hvis det blir danna nye nerveceller ved å holde på, så er det en grunn til for å holde på. Vi mister jo noen celler hele tida, sier han.

– Denne forskninga er jeg ikke tvil om holdet i. En må jo skjerpe sansene når du skal forholde seg til så mye på en gang, sier Knut.

– Vi må lese notene, gripe riktig, følge med på hva dirigenten gjør, og konsentrere seg om samspillet med de andre i korpset. Jeg får veldig mye ut av dette. Nå bruker jeg mye av tida på musikk, som jeg før brukte på idrett og friluftsliv. Jeg spiller i tre ensembler, så her hoper intelligensen seg opp, ler han.

Mensa-kjendisen
Det mest kjente medlemmet i Mensa Norge som har tilknytning til Mjøndalen, er trolig Mads Hansen. Han er nummer tre på lista over dem som har spilt flest fotballkamper for A-laget til MIF. Senere er han kjent for å ha fått Spellemannprisen for Årets låt med «Sommerkroppen», han har vært programleder for flere TV-programmer, og forrige lørdag ble han avslørt som «Rotta» i Maskorama.

– Jeg er ikke noe aktivt medlem i Mensa Norge, og kjenner ikke prisutdelerne der, men jeg skjønner veldig godt begrunnelsen for å tildele musikkorpsene denne prisen, sier Mads Hansen.

– Jeg har bare spilt blokkfløyte på skolen, men det er lett å forstå at det å reagere raskt ved å lese noter, og å overføre det til å ta riktige grep for å framkalle riktige toner, kan ha overføringsverdi også til annen hjernevirksomhet. Det nærmeste jeg har holdt på med av typisk hjernetrening, er å drive på med et tredimensjonalt puslespill, å få trebrikker til å passe inn i hverandre. Men heia korpsmusikken, sier han.

Del:
Annonse