22. februar 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Fiskumvannet Naturreservat har vært vernet i 50 år i år og er hyppig besøkt for blant annet å se på fuglelivet. (Foto: Google)

Fiskumvannet – 50 år som vernet våtmarksområde i år

I dag markeres FNs dag for våtmarkene. Årets tema er våtmarker og menneskelig velvære. Det er i år 50 år siden Fiskumvannet naturreservat ble opprettet.
Annonse

Hvert år feires verdens våtmarksdag 2. februar. Dette er dagen Ramsar-konvensjonen for å ivareta viktige våtmarker ble undertegnet i 1971. Markeringen er anerkjent av FN, og årets tema er «våtmarker og menneskelig velvære».

Det kan være vanskelig å forestille seg hvordan våtmarker gir oss velvære. Men det er før vi tar inn over seg hva våtmarker er og hvordan de fungerer, skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Annonse

Hva er våtmarker?
Våtmarker er områder som er våte eller under vann gjennom hele eller mesteparten av året. Også åpne vann og grunne innsjøer kan regnes som våtmarker, så lenge de ikke er dypere enn seks meter. Det betyr at begrepet omfatter myr, sumper, dammer, tjern og deltaer, for å nevne noen. Totalt regner vi 32 naturtyper som våtmark i inndelingssystemet for natur, «Natur i Norge».

Det store mangfoldet av våtmarker gjenspeiles i de mange egenskapene de har som bidrar til å gjøre livene våre bedre. Noen våtmarker renser drikkevann ved å filtrere ut forurensning fra atmosfæren og landbruk. Noen er effektive til å ta unna overvann og dempe flomtopper, mens andre igjen har store karbonlagre bygget opp over tusenvis av år.

De er viktige leve- og oppvekstområder for mange arter av fugl, fisk og amfibier, men kan også være verdifulle beiteområder for sau, geit og storfe. Mange insekter er også avhengige av våtmarkene, og har vanskelig for å klare seg andre steder.

På toppen av det hele er det mange av oss som setter pris på våtmarker som frilufts- og rekreasjonsområder. Kort fortalt påvirker våtmarkene livene våre positivt på mange små og store måter.

Men forholdet mellom mennesker og våtmarker er tosidig. Deres positive påvirkning på oss forutsetter at vi ikke påvirker dem negativt i for stor grad. Vi har bygd ned nesten alle naturlige deltaer siden krigen for å lage industriområder og kaianlegg. Ikke bare er dette dårlig nytt for dyr og planter bundet til disse områdene, men vi fratar oss selv flere goder slike våtmarker kan gi oss.

Våtmarker er verdt å ta vare på
Våtmarker er økosystemer som lett påvirkes av menneskelig aktivitet, og som i lange tider har vært under press fra nedbygging og oppdyrking. I Oslo og Viken-fylkene har vi flere unike og sårbare våtmarkssystemer, og mange av disse er vernet.

Slik som Fiskumvannet naturreservat i Øvre Eiker i Buskerud, som feirer 50 år som vernet område i år. Formålet med vernet er å ta vare på et spesielt våtmarksområde som også har stor pedagogisk verdi. Her står det et fugletårn hvor du kan forsøke å få øye på noen av de over 240 registrerte fugleartene.

Gjengroing og restaurering i Gjølsjøen naturreservat
Fordi våtmarker er så gode til å ta opp forurensning og næringsstoffer, er de også utsatt for påvirkning fra disse stoffene. En del steder fører dette til gjengroing av åpne vannspeil, som i Gjølsjøen i Marker kommune i Østfold.

Gjølsjøen ble vernet som naturreservat i 1992, men er i lang tid blitt påvirket av senket vannivå samt avrenning fra jordbruk og grøftet myr. Resultatet er at deler av innsjøen er blitt fullstendig gjengrodd. Dette har gått ut over fuglelivet som har sett en nedgang siden de siste tiårene. I tillegg er vannkvaliteten blitt dårlig, og innsjøen ufremkommelig for padlere og andre.

Bildet viser flyfoto tatt med 50 års mellomrom. Store deler av Gjølsjøen har grodd fullstendig igjen i løpet av disse årene (Foto: Skjermdump fra norgeibilder.no)
Del:
Annonse