Det er først neste år at det virkelige «støtet» mot parasitten settes inn i Drammenselva dersom testen med klor er vellykket. Klorbehandling skal gjøre det meste av arbeidet.
Bekker og bielver sammen med kulper vil i tillegg bli behandlet med Rotenon der det er mest hensiktsmessig. Dette skal ta livet av de mindre forekomstene av parasitten. Bakdelen ved bruken av Rotenon er at det også dreper det meste av annet liv på stedet. Men det er altså en klorblanding som skal gjøre det meste av arbeidet.
I tillegg til hovedstasjonen ved Embretsfoss var det satt ut seks mindre doseringsstasjoner nedover mot Hellefossen. Alle stasjoner pumpet ut en blanding av klorin og salmiakksalt.

Størrelsen på tankene er kanskje urovekkende, men dette skyldes de store vannmengdene som skal behandles. Prosjektleder Anders Gjørwad Hagen og Kjetil Olstad fra Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) forklarer:
– Doseringen er veldig liten. For hver 1.000 liter vann (1 m3) brukes det en halv teskje klorin og en knivsodd med salmiakksalt. En knivsodd er tuppen av en vanlig smørekniv og salmiakksaltet er det samme som brukes til å sette smaken på salmiakksaltet lakris som Hockeypulver. Doseringen gjør at det er omtrent samme klorinnhold i elva som i drikkevannet mange steder i landet, sier de to.

Men det er ifølge de to viktig at doseringen er riktig, for ellers kan det gå galt. Gyroen dør ved den riktige doseringen, mens laks og ørret vil kunne dø ved for høye doser. Dermed er blandingsforholdet i forhold til vannføringen i elva viktig. For lite gir liten eller ingen effekt.
Overvåkes døgnet rundt
Det er grunnen til at det er satt opp et overvåkingssystem med fjernstyring på Hokksund Camping. En kontorbrakke fungerer som overvåkingssentral og herfra styres all dosering oppe i elva. De holder også øye med vannføringen og justerer dosen etter den.

– Det vi gjør nå er en storskala test med kloring av elva, og hvis testen blir vellykket, håper vi fra neste år å skalere det hele opp og virkelig sette inn «støtet» for å bli kvitt gyroen, sier de to.
Årets testbehandling vil koste opp mot 60 mill. kroner. Ikke bare er det lønnskostnader, men også leie av biler, campingplass med hytter og rom og en rekke andre kostnader. Bare brakkriggen med alt utstyr og laboratorium har en stor kostnad selv om mye er gjenbruk fra tilsvarende prosjekter i andre elver som er behandlet. Regningen er det Miljødirektoratet som tar.

Beregninger som er gjort av Miljødirektoratet, viser at behandlinger mot gyro er god samfunnsøkonomi.
Flytter seg nedstrøms Hellefoss
I disse dager flyttes riggen fra Embretsfoss til Hellefoss for å behandle elva nedstrøms fra Hellefoss til utløpet i Drammensfjorden. Da vil vel 60 personer være i sving med behandlingen og overvåkingen som foregår døgnet rundt.

– Det gjelder å nå all fisken med behandlingen – også den som er i små kulper med stillestående vann og i sidebekker. Grunnen til at vi trenger flere folk her er elvas størrelse, sier de to.
Flere tiltak lokalt
Østsiden Jeger- og Fiskerforening har satt i gang flere tiltal for å hindre ytterligere spredning av parasitten – blant annet med etableringen av desinfiseringsstasjoner. Foreningen har også satt opp en rekke informasjonsplakater i samråd med kommunen. Dette er plakater som informerer om behandlingen av elva som nå foregår og som vil fortsette neste år.













FLERE SAKER
Tilbyr gratis foredrag om livet og demenssykdommen
Feiret ny kunstgressbane med familiedag på Vikåsen
Omfattende vedlikeholdsarbeid mellom Mjøndalen og Kongsberg