Statsbudsjettet for 2027: Ingen økning i handlingsrommet for Buskerud

Annonse

For fylkeskommunene legger regjeringen opp til en realvekst på om lag 600 millioner kroner fra 2026 til 2027, melder Buskerud på sine nettsider.

Store deler av dette er knyttet til demografiendringer, og justert for merkostnader til demografi er den reelle realveksten i frie inntekter på bare ca. 100 millioner kroner til landets fylkeskommuner.

Annonse

– Dette er ingen utstrakt hånd fra regjeringen til fylkeskommuner og kommuner. Budsjettforslaget bidrar ikke til å løse kommunesektorens og Buskerud fylkeskommunes økonomiske utfordringer. Det dekker ikke opp kostnadsveksten fylkeskommunen opplever, blant annet på IKT-utstyr, kollektivtransport og fylkesveier, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen.

Penger til kollektivtrafikk og tannhelse videreføres
Denne våren ble inntektsrammene til fylkeskommunene styrket med 450 millioner til kollektivtilbud og tannhelse i revidert nasjonalbudsjett. Dette er videreført i 2027.

– Det er bra at regjeringen ser behovet for å styrke kollektivtilbudet, men bevilgningene står dessverre ikke i forhold til de store kostnadsøkningene som har rammet kollektivtrafikken de siste årene. Når ikke kostnadsøkningen dekkes fullt ut, vil det dessverre få konsekvenser for dagens kollektivtilbud, sier Opdal Hansen.

Fylkesveiene blir ikke prioritert
Den ekstra milliarden til fylkesveier som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2026 er ikke videreført i 2027-budsjettet.

– For Buskerud utgjorde dette nesten 43 mill. kr i 2026, som gikk til et stort vedlikeholdsetterslep på våre fylkesveier. Det er svært skuffende at det ikke satses mer på å sikre kritisk infrastruktur gjennom forutsigbare rammer. Med det vil det alvorlige etterslepet vi har bare fortsette å øke, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen.

Fylkesveiene omfatter alt fra skoleveier til sentrale transportårer for næringsliv, reiseliv og kollektivtrafikk. Det er spesielt økende behov for de rundt 400 veibruene i Buskerud, der forfallsutviklingen er på et nivå som tilsier akutte tiltak der det ikke har blitt gjort utbedringer tidlig nok.

– Vedlikeholdsetterslepet ble beregnet til 4,7 milliarder kroner i 2024, og øker hvert år. Summen tilsvarer mer enn det totale årsbudsjett for hele fylkeskommunen. Det sier noe om alvorlighetsgraden og konsekvensene dette har for trafikksikkerhet og framkommelighet, understreker fylkesordføreren.

Kraftig prisvekst på IKT adresseres ikke 
Kostnadsøkningen på IKT-utstyr det siste året har vært ekstraordinær, med en prisvekst på over 100 prosent for enkleste type elev-PC. Samtidig kompenseres fylkeskommunene bare for en lønns- og prisvekst på 3,8 prosent.

For Buskerud fylkeskommune viser beregningene at prisveksten innenfor IKT alene vil gi en merkostnad på mellom 35 og 40 millioner kroner i 2027. De økte kostnadene rammer alle tjenestene, men i aller størst grad innenfor videregående opplæring, hvor alle fylkets elever skal ha sin egen PC.

– Dette er utstyr vi er helt avhengige av for å kunne drive videregående opplæring, og ikke noe vi kan velge bort. Kostnadsutviklingen for slikt utstyr ligger langt utenfor det som er tatt høyde for i fylkeskommunenes økonomiske rammer. Derfor er det viktig at omfanget blir kartlagt og tatt med i vurderingene av kommuneøkonomien framover, sier Opdal Hansen.

Midler til næringsutvikling i regionene svekkes
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 innebærer en ytterligere svekking av de regionale virkemidlene for næringsutvikling. FORREGION avvikles, den siste ordningen som har mobilisert bedrifter i regionene til forskning og utvikling. I tillegg kuttes Innovasjon Norge nok en gang betydelig.

– Buskerud fylkeskommune forventer at Stortinget tar disse konsekvensene på alvor i den videre budsjettbehandlingen. Skal vi lykkes med verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet, må regionene ha sterke virkemidler og reell mulighet til å mobilisere næringslivet til innovasjon, forskning og omstilling, sier Tore Opdal Hansen.

Annonse