19. oktober 2026

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Mjøndalen-bandet The Endroom med Roger Lindhjem i spissen åpnet og sto bak Progressive Night på Union.

Progmagien levde på Union Scene

Fire band, begeistrede publikummere og en avslutning med levende norsk rockehistorie. Progressive Rock Night i Drammen ble en av disse sjeldne kveldene som sitter i lenge.
Annonse

Det finnes konsertkvelder du går hjem fra med et fornøyd smil. Og så finnes det kvelder som fortsetter å spille i hodet lenge etterpå. Progressive Rock Night på Union Scene lørdag 17. oktober ble en slik kveld. The Endroom, The Windmill, Magic Pie og Saluki samlet ulike sider av progrockens mangfold under samme tak.

Det Eikerbaserte The Endroom åpnet kvelden med melodisk progrock og et variert sett som høstet stor begeistring. Nettopp spennvidden ble trukket fram i tilbakemeldingene, og bandet ble omtalt som kveldens mest varierte. Andre mente de også fikk den sterkeste applausen.

Annonse

Flere publikummere holdt The Endroom som sin favoritt og skulle gjerne hørt dem spille langt lenger. Bandet fikk også ros for et behagelig lydnivå som gjorde det lett å nyte musikken gjennom hele settet. Det var en åpning som ga publikum både gode opplevelser og lyst på mer.

For vokalist og gitarist Roger Lindhjem fra Mjøndalen ble kvelden også en anerkjennelse av arbeidet bak scenen. Han fikk varm honnør for innsatsen med å samle fire band til en helaften viet den progressive rocken på Union Scene.

The Windmill.

The Windmill sørget på sin side for en av kveldens gledelige gjenoppdagelser. En publikummer fortalte at han tidligere hadde avskrevet bandet, men nå ble svært imponert. Slike møter er noe av det beste en kveld med flere band kan by på: Muligheten til å få ørene åpnet på nytt. The Windmill fikk ros for en opptreden som tydelig satte spor.

Magic Pie fikk også begeistret omtale. Eiríkur Haukssons stemme ble trukket fram med assosiasjoner til både Ian Gillan og David Bowie, mens Kim Stenbergs gitarspill fikk ros fra en tilhører som regnet ham blant landets aller beste gitarister. Store ord fra en publikummer som tydelig hadde fått en stor opplevelse.

Magic Pie.

Så kom avslutningen: Selveste Saluki.

Med både eget materiale og musikk fra Junipher Greene knyttet veteranene kvelden til en sentral del av norsk progrockhistorie. To av musikerne på scenen hadde selv bakgrunn fra Junipher Greene. For en gammel progger som Lindhjem var dette en nytelse å få med seg – et møte med musikken og menneskene fra den tiden progrock var brennhet.

Dessverre var det noen som allerede hadde forlatt lokalet da Saluki gikk på scenen. Noen måtte videre; én publikummer fortalte at stengetiden i parkeringshuset tvang ham av gårde. Men de som dro, gikk glipp av en avslutning med historisk sus. Freddy Dahl, en levende legende i norsk rock, leverte med erfaring, autoritet og stolthet. Sammen med resten av Saluki framførte han musikk med en direkte forbindelse til epoken den sprang ut av – en avslutning som fortjente et fullt lokale.

Til tross for noen små lydproblemer underveis ble dette en svært hyggelig kveld for de fremmøtte, med musikalske oppdagelser, publikumsfavoritter og levende norsk proghistorie på samme scene.

En legendarisk kveld av de sjeldne. Slike magiske kvelder sitter i lenge.

Saluki.

Del:
Annonse