Vestfossen er mer enn en overskrift

Annonse

For hvem er egentlig disse menneskene vi snakker om? Hva ligger bak handlingene deres? Og har vi som samfunn vært flinke nok til å se dem før ting gikk galt?

Jeg stiller ikke disse spørsmålene fordi jeg ønsker å unnskylde kriminalitet. Tvert imot. I begynnelsen av mai ble jeg selv utsatt for blind vold. Jeg ble slått ned. Jeg mistet bevisstheten, og i nesten en uke mistet jeg synet.

Annonse

Det er en opplevelse jeg skulle ønske jeg hadde vært foruten. En opplevelse som minner meg om hvor raskt livet kan forandre seg, og hvor sårbare vi mennesker faktisk er.

Jeg vet hvordan det er å bli utsatt for vold. Jeg vet at vold ikke bare handler om selve øyeblikket, men også om det som følger etterpå.

Og nettopp derfor er jeg kompromissløs på én ting: Vold og trusler skal aldri aksepteres. Den som utøver vold, må stilles til ansvar for sine handlinger. Men jeg nekter samtidig å tro at løsningen er å sette merkelapper på mennesker og hele lokalsamfunn.

For bak en overskrift finnes det mennesker. Bak et menneske finnes det en historie. Og noen ganger finnes det også et barn eller en ungdom som aldri opplevde å bli sett. Det betyr ikke at alle som begår kriminalitet, har hatt en vanskelig oppvekst. Det betyr heller ikke at en vanskelig oppvekst fritar noen for ansvar.

Men det betyr at vi må tørre å stille de vanskelige spørsmålene.

Hvor var vi da utenforskapet begynte? Hvor var de trygge voksne? Hvor var fellesskapet? Og kunne vi ha gjort noe tidligere? Som mamma er dette spørsmål som treffer meg dypt.

Jeg ønsker at sønnen min, og alle andre barn og ungdommer i Øvre Eiker, skal vokse opp i et samfunn der de kjenner seg trygge, verdifulle og inkluderte. Et samfunn der vi griper inn når noen er på vei i feil retning, og der vi ikke gir opp mennesker selv om de har gjort alvorlige feil.

Som folkevalgt mener jeg vi har et ansvar som strekker seg lenger enn å reagere når problemene allerede har oppstått. Vi må forebygge. Vi må samarbeide med politiet. Vi må støtte familiene, frivilligheten og alle de voksne som hver eneste dag gjør en forskjell. Og vi må tørre å lytte til dem som sjelden får en stemme i den offentlige debatten.

Jeg er glad for at vi i Øvre Eiker har satt inn tiltak i Vestfossen. Men vedtak alene skaper ikke trygghet. Det gjør mennesker, tilstedeværelse og handling over tid. Jeg har selv kjent konsekvensene av vold. Derfor kommer jeg aldri til å bagatellisere den frykten andre kjenner på. Men jeg vet også hvor viktig det er å bli møtt som et menneske.

Vi kan være kompromissløse mot vold og kriminalitet, og samtidig ha omsorg for mennesker som har falt utenfor. Det ene utelukker ikke det andre.

Vestfossen er ikke en mafia
Vestfossen er et lokalsamfunn. Med barn, ungdom, foreldre, besteforeldre, frivillige og mennesker som ønsker akkurat det samme som oss andre: Å leve gode og trygge liv.

Og når vi snakker om Vestfossen, håper jeg vi husker nettopp det. For et lokalsamfunn blir ikke sterkere av at vi setter merkelapper på hverandre.

Det blir sterkere når vi tar ansvar, stiller krav, viser omsorg og sørger for at flere får høre til. Jeg har kjent volden på kroppen. Men jeg har ikke mistet troen på menneskene. Og det har jeg heller ikke tenkt å gjøre.

Wenche Nordahl
Kommunestyremedlem for FrP

Annonse