Når statlige innsigelser undergraver lokaldemokratiet

Annonse

I desember 2024 vedtok vi en ny arealplan i kommunestyret. Statsforvalteren hadde ingen innsigelser. Ikke én. Planen ble vedtatt etter en grundig prosess. Likevel, bare måneder senere, kommer det innsigelser mot utbyggingsplaner som er helt i tråd med denne planen.

Dette reiser for Høyre et grunnleggende spørsmål: Har statsforvalteren virkelig hjemmel til å overprøve en nylig vedtatt plan de selv tidligere har akseptert? Eller er dette et uttrykk for en vilkårlig maktbruk som undergraver tilliten til hele plansystemet?

Annonse

Plan- og bygningsloven er klar, men blir den respektert?

Loven krever at innsigelser skal komme tidlig, og ikke brukes som en omkamp når nasjonale interesser kunne vært avklart i kommuneplanen. Dette er ikke bare en teknikalitet, men et fundament for forutsigbarhet og rettssikkerhet.

Når staten først godtar et areal i kommuneplanen, for så å stoppe reguleringsplanen for samme område, handler det ikke om jordvern. Det handler om at staten tråkker på lokaldemokratiets legitimitet og rettssikkerhet.

Vi ønsker ikke konflikt, men vi vil heller ikke finne oss i vilkårlig overstyring
Kommunen har bedt statsforvalteren trekke innsigelsen fordi vi mener at de ikke har hjemmel til å komme med den nå. Det ønsker de ikke. Dermed står vi igjen med én mulighet: mekling.

Ikke fordi vi søker konfrontasjon. Ikke fordi vi undervurderer nasjonale interesser. Men rett og slett fordi vi nekter å akseptere at statlige myndigheter kan overstyre folkevalgte beslutninger etter forgodtbefinnende.

Det er vi, folkevalgte i kommunen, som er valgt til å gjøre de vanskelige avveiningene i arealpolitikken. Vi kjenner lokalsamfunnet og konsekvensene. Når staten endrer praksis uten lovendring, undergraver det tilliten til hele plansystemet.

Lokaldemokratiet er faktisk ikke til forhandling
I forlengelsen av dette, i disse sakene, virker det plutselig som om Senterpartiet og SV er helt på linje med statsforvalteren når det kommer til råderett over arealet i egen kommune.

Det er fullt mulig å være for jordvern og samtidig for lokaldemokrati. Det er også fullt mulig å ivareta nasjonale interesser uten at staten skal kunne overstyre kommunale planer de selv tidligere har godkjent.

Denne balansen må vi få på plass nå.

For hvis kommunale arealplaner ikke lenger gir forutsigbarhet, er det ikke bare Halstoppen som står på spill. Det er plutselig hele lokaldemokratiets rolle i arealpolitikken som trues.

Marianne Werp
Leder av Planutvalget i Øvre Eiker.

Annonse