Dramatisk kometstup kan gi spektakulært kometskue – eller ingen ting

Annonse

Kometen tilhører en kometgruppe som de siste 2.000 årene har gitt spektakulære kometer som har satt dype spor i historiebøkene, og lørdagens stup er derfor omgitt med usedvanlig stor interesse.

Kometen er kalt C/2026 A1 (MAPS) og ble oppdaget 13. januar i år som et svært lyssvakt objekt mens den var 308 millioner km fra Solen (utenfor banen til Mars). Det viste seg snart at kometen tilhører den berømte Kreutz-familien av solstrykende kometer. Dette er kometer som kommer ekstremt nær Solen, og flere av kometene i familien har de siste 2.000 årene blitt svært lyssterke og spektakulære. Ingen kometer i denne familien har tidligere blitt oppdaget så langt fra Solen som C/2026 A1 (MAPS).

Annonse

Kometene stammer fra en kjempekomet som delte seg som følge av tidevannskreftene fra Solen under en halsbrekkende nærpassasje som kan ha funnet sted allerede 371 år før vår tidsregning (den ble i tilfelle observert og beskrevet av den greske filosofen Aristoteles).

Kometer kalles gjerne skitne snøballer, stammer fra iskalde områdene aller ytterst i Solsystemet og består av is, frosne gasser og støv. Når is og gasser fordamper i solvarmen og drar med seg støv, oppstår én eller to haler som reflekterer sollyset. Jo større og tettere halene er, jo mer sollys blir reflektert, og desto mer lyssterk blir kometen.

C/2026 A1 (MAPS) vil komme så nær soloverflaten som 162.000 km. Dette er ekstremt nær – tilsvarende bare en tredjedel av avstanden fra Jorden til Månen – og vil forårsake eksepsjonelt intens fordampning og derfor usedvanlig kraftig økning i lysstyrken dersom kometkjernen ikke går i oppløsning. Maksimal banehastighet under passasjen blir 556 km/s, altså 2 millioner km/t.

Med det rombaserte solobservatoriet SOHO har over 5.000 kometer de siste 30 årene blitt observert mens de har kommet svært nær eller falt inn i Solen. Bare noen ganske få av disse kometene har overlevd nærmøtet, men de som klarer seg kan til gjengjeld utvikle seg til å bli blant de flotteste kometene som er observert.

Komet Lovejoy i 2011
I 2011 opplevde vi en komet som i størrelse ligner på årets solstuper. Den ble oppdaget 27. november, ble kalt C/2011 W3 (Lovejoy), og allerede 16. desember passerte den 140.000 kilometer over soloverflaten. Kometkjernen overlevde intakt og kometen utviklet en virkelig iøynefallende hale.

Kometen var imidlertid så nær Solen at den i starten var vanskelig å observere fra bakken, men den ble snart et oppsiktsvekkende skue fra den sydlige halvkule.

Tiårets komet eller en støvsky?
Da C/2026 A1 (MAPS) ble oppdaget, var lysstyrken så lav at det var nødvendig med ganske store teleskop for å kunne observere kometen. De siste ukene har lysstyrken tiltatt jevnt og raskt, og beregningene antyder usedvanlig stor lysstyrke like etter at kometen er nærmest Solen, men da vil kometen være svært vanskelig å observere fra Jorden. SOHO-observatoriet vil derimot kunne gi spektakulære bilder av kometen mens den er svært nær Solen.

Ved hjelp av Webb-teleskopet er størrelsen på kometkjernen estimert å være 400 meter, omtrent som kjernen til Lovejoy i 2011.

Dersom kometen oppfører seg som store solstrykende kometer som har blitt observert tidligere, kan den til og med bli synlig i dagslys, noe som forekommer svært sjelden. Fra Norge gjelder dette spesielt 5. og 6. april, og kometen vil i så fall være aller lettest å se noen få minutter etter solnedgang, og litt oppe til venstre for punktet der Solen gikk ned. De påfølgende kveldene vil kometen komme noe lenger unna Solen og kan bli synlig på litt mindre lys himmel en stund etter solnedgang.

Dette er høyst usikkert og forutsetter at kometkjernen overlever nærpassasjen og at lysstyrkeutviklingen følger lignende kometer fra tidligere. SOHO-bildene under og like etter passasjen vil vise om kometen vil bli et slikt ekstraordinært objekt. De ferskeste SOHO-bildene finnes her.

Men kometkjernen kan også gå i oppløsning før, under eller like etter nærpasseringen av Solen. Da vil lysstyrken raskt avta, og fenomenet vil fisle ut som en sky av støv som gradvis løser seg opp. Svaret får vi ikke før kometen passerer Solen lørdag 4. april. Den er aller nærmest Solen kl. 16.23 norsk tid.

Annonse