10. mai 2021

Din lokalavis på nettet

Det er mye rådyr i Øvre Eiker denne vinteren og det synes godt på statistikken over påkjørte dyr. Oppfordringen er klar – kjør forsiktig og er uhellet ute – husk å melde ifra til politiet om påkjørselen. (Alle foto: Anders Hals)

17 rådyr påkjørt hittil i januar bare i Øvre Eiker

Det er vinter nå – og mange viltpåkjørsler i Øvre Eiker. I løpet av årets 20 første dager har det her i kommunen vært 17 kjente situasjoner der rådyr med mer eller mindre tragisk utfall for rådyret, har møtt biler.
Annonse

Så langt (pr. 20.01.2021) er 10 av de 17 dyrene blitt drept eller avlivet etter møte med biler. I tillegg er ett dyr blitt sjukt og avlivet som følge av fôring, fire er vurdert å være OK pga. sammenstøt med bil i liten fart, mens to ikke er funnet igjen.

Dette er de kjente tilfellene, men all erfaring tilsier at det er noen mørketall – først og fremst fordi folk ikke har varslet politiet når de har kjørt på et dyr. Varslingsplikten gjelder alt hjortevilt (for Øvre Eiker elg og hjort). Sånt SKAL varsles til politiet på tlf. 02800, og det skader heller ikke å ringe 02800 om en er så uheldig å kjøre på en rev, en grevling, ei svane osv.

Annonse
Rådyrbukk påkjørt Knivedalen 18.01.2021.

I tillegg er det uhyre viktig at påkjørselsstedet merkes tydelig – en bærepose, ulike typer av merkebånd e.l. For det praktiske ettersøket er egentlig merking vel så viktig som varsling, men uten å varsle til politiet på 02800 vil bileier kunne få problemer med det forsikringsmessige. Noen forsikringsselskaper har laget egne merkebånd som er godt synlige og som svært gjerne kan ligge i enhver bil til bruk i påkommende tilfeller.

Som alt annet vilt har rådyra aldri hørt om trafikkregler – og langt mindre praktisert dem. Enhver bilfører kan være uheldig uansett hvor forsiktig vedkommende enn er bak rattet. Personen bak disse linjer har forøvrig sjøl førstehånds erfaring i det å kollidere med både elg og rådyr – for elgens vedkommende til alt overmål med motorsykkel, og uhell kan skje alle.

Tjenestevei – som det heter, i sånne saker er at den som kjører på et hjortevilt varsler politivakta på 02800. Der har vi for Øvre Eiker ei liste på fire navn som politiet har avtale med (undertegnede + tre til).

Disse fire utgjør kommunes ettersøksgruppe, og de skal ta hånd om ettersøk og evt. avliving av skadet vilt – i prinsippet alt fra hare og fugl opp til hjort og elg. Kan ikke førstemann på lista, ringes nestemann osv. Det er ingen formalisert vaktordning, men førstemann på lista skal – så lenge han befinner seg innen kommunens grenser, i utgangspunktet alltid være tilgjengelig på telefon.

Det er kommunen som «eier» hjortevilt, og kommunen har engasjert folk som foretar ettersøk og evt. avliving av påkjørt vilt. Alle påkjørsler – enten det påkjørte dyret blir avlivet eller ikke, skal imidlertid varsles også for å bli registrert med tid og sted i noe som heter Hjorteviltregisteret.

For kommunen framkommer det da etter hvert et kart som viser når og hvor påkjørsler oftest finner sted – noe som er viktig dokumentasjon, blant annet ved ulike trafikksikringstiltak.

Alt dette er en del av bakteppet i det som nå skjer langs de fleste veiene her i Øvre Eiker. Snøen ligger ganske dyp i høyere strøk i kommunen, og de rådyrene som ikke allerede har kommet seg til lavere områder av kommunen, vil garantert søke seg hit etter hvert.

Geografisk skjer påkjørsler i Øvre Eiker fra sør til nord i hele kommunen – og 2021 har ikke vært noe unntak i så måte. Fra Tryterud i sør til Bingen i nord har det allerede pr. 20. januar i år blitt meldt om påkjørte rådyr. Elg kommer også inn i statistikken, men pr. nå er elgbestanden i kommunen lav. Målt ut fra avskyting i forbindelse med resultatet for elgjakta de to siste høstene, er den faktisk tilbake til ca. slik den var seint på 1970-tallet.

Rådyrbukk med brudd10.01.2021.

Bestandsnivået har selvsagt stor betydning for antallet påkjørsler. Under toppårene for elg i Øvre Eiker på 90-tallet, var det et par år med rundt 40 sammenstøt mellom elg og bil eller tog årlig. Da var det også mye rådyr, og den gangen var det flere tilfeller av to-tre påkjørsler hver dag til sammen av rådyr og elg.

Årsaken da var ikke minst mange milde vintre med stor overlevelse hos rådyr. De som husker én vinter tilbake, husker også at vinteren 2019/-20 var uvanlig mild. Ved den offisielle målestasjonen i Hokksund var aldri under 10-11 minusgrader, snø var nesten fraværende og vi kunne stort sett gå på tur i skog og mark i lavere deler av kommune i småsko hele vinteren. Blåbærlyng som er en svært viktig beiteplante for hjortevilt, stakk opp over alt, og det var mye mat for rådyr.

Det var en viktig premiss for stor overlevelse i den lokale rådyrstammen. I tillegg føder rådyrgeitene fra første fødsel alltid minst to lam – og hos eldre hunndyr er det ikke sjelden med tre lam, og kanskje til og med fire. Dette betyr stort reproduksjonspotensiale, og arten svarer raskt på en mild vinter.

For rådyrs vedkommende er det tre faktorer som sterkest påvirker bestandsnivået – snø/kulde + jakt og rovvilt. Snø og kulde er den desidert viktigste faktoren hos oss, og vintrene 2017/-18 og 2019/-20 er i hver sin ende av skalaen gode eksempler på det. De som husker et par år tilbake, husker sikkert 18-vinteren. Da var det mye snø, og rådyrene slet voldsomt. I Øvre Eiker dukka det opp døde og døende dyr nær sagt over alt. I tillegg gikk mange dyr i trafikken – alt i alt 60-70 kjente tilfeller. Vårbestanden 2018 var imidlertid overraskende grei, om enn ikke spesielt stor.

Allerede to år seinere var imidlertid bestanden på topp igjen, noe vi «sliter» med denne vinteren – i form av mange påkjørsler allerede nå.

Stor overlevelse skyldes selvsagt at dyrene finner nok føde gjennom vinteren, og det gjør de ikke minst nedi bygda og nær bebyggelse nå – dels fordi dyra der alltid finner mat i form av epletrær, alskens andre hagevekster, blomsterbusker, rosebed osv. Folk vil ha det fint rundt seg med ymse beplantninger, men det slumper at mange gjør opp regning uten å ta med «verten», og mange tujahekker m.m. kan etter en vinters beiting av rådyr være et sørgelig skue. Noen legger også ut mat, men det er nå forbudt.

Et annet element ang. beiting i hager er at boligfelt gjerne ligger i kort avstand fra eller oftere og oftere legges inntil skog og utmark. Da er det enda lettere for hus- og hageeiere å få besøk av sultne rådyr (og elger) i sine hager, rett og slett fordi nye boligstrøk på mange måter har inntatt områder der rådyr (og elg) rådet grunnen før.

En detalj ved påkjørslene som kan være verdt å nevne her, er at alt påkjørt hjortevilt eldre enn ett år skal sjekkes for noe som heter skrantesjuke. Det var den sykdommen som var utløsende faktor for nedskytingen av drøyt 2.000 villrein oppi Nordfjella for et par år siden.

Skrantesjuke eller Chronic Wasting Desease (CWD) er en 100 prosent dødelig sykdom hos hjortevilt, og i kartleggingsøyemed skal alt hjortevilt eldre enn ett år som blir drept i trafikken eller på annen måte er såkalt fallvilt, sjekkes. Folk som finner dødt hjortevilt må også SVÆRT GJERNE kontakte kommunen, som så ringer videre.

Ett av tiltakene som er blitt iverksatt for å hindre spredning av CWD, er FORBUD mot all utlegging av mat til rådyr og elg. CWD smitter spesielt effektivt via spytt – forøvrig ikke ulikt korona/Covid-19. Det kanskje verste en kan tilby hjortevilt er saltsteiner. Saltet slikkes av dyrene – enten direkte av selve steinen eller ved at salt fra steinen siger eller renner ned på underlaget og deretter slikkes av hjorteviltet.

Salt kan for øvrig også være en medvirkende årsak til at dyr trekker ned mot veier. På hovedveier blir det i vårt distrikt saltet vinterstid, og det finner også hjorteviltet ut. Så nok en grunn til å kjøre forsiktig og defensivt.

Avslutningsvis – KJØR FORSIKTIG så kanskje vi slipper med noen færre påkjørsler og mindre av dyrs lidelse, hold bikkja i band og IKKE LEGG UT mat til rådyra – hvor flotte og vakre de enn er.

Rådyrgeit påkjørt langs Jungerveien 10.01.2021.
Del: