28. februar 2021

Din lokalavis på nettet

Det er mye som imponerer ved en havørn. Det ca. 2,5 m stor vingespennet er ett forhold. Et annet er det enorme nebbet denne fuglen er utstyrt med. (Foto: Anders Hals)

Prakteksemplar av en havørn påkjørt av tog ved Burud

Havørnen er - om vi ser bort fra noen arter av gribb som finnes sør i Spania, Europas største rovfugl. Den er i Norge - som også har verdens klart største bestand av arten, egentlig en utpreget kystfugl, så hva gjør en havørn her i Eiker-bygdene?
Annonse

Tja – for 60 år siden regnet vi med at det var ca. 220 hekkende par i Norge langs kysten fra Nordvestlandet og nordover. Etter at arten ble fredet først på 70-tallet, har bestanden vokst jevnt, og de aller siste årene er det gjort hekkefunn av arten norskekysten rundt og inn i Oslofjorden.

Dessverre har det de siste årene også vært betydelig avgang av havørn på grunn av omseggripende utbygging av vindturbiner – turbiner som ofte er plassert midt i leveområdene og «flykorridorene» for havørn.

Annonse
Sanden hotell

Lokalt har havørn de siste årene vært jevnlig å se langs Drammensvassdraget – og til dels også innover mot Hardangervidda. Selv så jeg en fullt utfarget og dermed kjønnsmoden havørn ved Sønstevann i Nore og Uvdal for et par år siden. Den skal da være minst 5-6 år gammel, og det er enda lenger siden at noen naturfotografer fikk en havørn i linsa et annet sted i Numedal.

Havørnen er i stor grad en åtseleter. Den finner døde dyr og ses av og til på reveåter o.l. Sånn sett var det kanskje ikke unaturlig det som skjedde ved togskinnegangen ved Burud 28. januar. Likevel var synet som møtte meg 29. januar fullstendig uventet.

Havørnen – her en kjønnsmoden fugl, er kjent som en typisk kystfugl fra Sogn og nordover, men har de siste par ti-årene blitt oftere å se også i kyststrøk og langs de store vassdragene på Østlandet.

Siden først på 90-tallet har jeg på vegne av Øvre Eiker kommune hatt en rolle i forbindelse med å ettersøke og ta hånd om skadet eller påkjørt vilt. Politivakta ringer, og så er det videre arbeidet en sak for det som nå er den kommunale ettersøksgruppa.

Slik var det også 29. januar. Meldinga lød på at enten en kongeørn eller en havørn var blitt påkjørt og drept av tog ved Burud dagen i forveien. Ja, ha – hva nå, tenkte jeg, for jeg har fått så mange rare meldinger om sånt. Melder var ikke sikker på hva det var, men det så jeg fort da jeg endelig fikk tak i fuglen – for øvrig rett før den skulle destrueres.

Det var en fullt utfarget havørn som hadde «møtt veggen». Ifølge melderen som jobber ute langs jernbanen, hadde de mange ganger sett denne svære fuglen sittende på ei reveåte ved Burud en periode forut for 28. januar. Den dagen så de den ikke, men dagen etter fant de den ved skinnegangen like ved siden av en rev som også var tatt av toget. Ørnen hadde da ganske sikkert sittet og spist av den døde reven, da den sjøl brått var ved veis ende.

Fuglen var ringmerket med en svensk ring, og for å få sjekket kjønn og alder og hvor den kom fra i Sverige, sendte jeg straks bilder av fugl og ringer til ei adresse i Sverige. Og jeg fikk raskt svar.

Det viste seg at denne havørnen som var en hann, var ringmerket som reirunge i traktene ved Jäkkvik, Arjeplog i Svensk Lappland 26. juni 2007. Den ble derved omtrent 13 og et halvt år. Dette er langt fra aldersrekord for arten. Eldste kjente norske havørn ble 21 år, men strekningen som «vår» ørn la bak seg fra Arjeplog til Øvre Eiker, er i toppsjiktet.

«Vår» havørn slo sine første vingeslag i Arjeplog kommune i Svensk Lappland i 2007, men den havnet etter hvert i Øvre Eiker hvor et tog 13 og et halvt år seinere avsluttet livet for en fantastisk fugl.

Dette var et tragisk endelikt for en fantastisk fugl – 4-5 kg tung og med et vingespenn på nær 2,5 meter. Den ble imidlertid altfor most til at den er noe å stoppe ut – den ene vingen er revet av, det mangler deler av en fot, masse brukne vingefjær osv., men Statsforvalteren skal etter hvert ta hånd om den for videre undersøkelser.

Det innbefatter trolig sjekking for gift. Det er nemlig en kjent sak at rovvilt – herunder havørn, som spiser mye åtsler også kan ha en del gift i kroppen. Typisk er at de finner og spiser mus og rotter som er drept med gift, og denne kan virke også i dyr og fugler som finner de giftdrepte smågnagerne.

Del: