17. april 2021

Din lokalavis på nettet

LESERINNLEGG: Vi prioriterer psykisk helse både sentralt og lokalt

Den 22. februar d.å. skriver Lasse Haugen i Eikernytt.no om psykisk helse. Vi er glade for at Haugen tar opp dette viktige temaet, som unektelig har fått enda større oppmerksomhet i den vanskelige tiden vi er inne i. Samtidig kommer han med flere påstander i sitt innlegg som ikke kan få stå uimotsagt.
Annonse

Haugen skriver at «– Høyreregjeringen har nedprioritert den mentale helsen i Kommune-Norge» og videre at «Økningen til barne- og ungdomspsykiatrien og spesialhelsetjenesten er dessverre kun midlertidig. Arbeiderpartiet vil ha en varig satsing på psykisk helse». Igjen, det er godt å se at Arbeiderpartiet ønsker en satsing på psykisk helse, men påstandene som fremsettes om regjeringens satsing på dette området er rett og slett feil.

Denne regjeringen gjør mer enn noen regjering før dem har gjort for barn og unges psykiske helse. Ikke bare har denne regjeringen initiert tunge og viktige tiltak i forbindelse med pandemien, men de har for første gang noensinne vedtatt en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. En plan Jonas Gahr Støre selv la i skuffen i 2013 da han måtte forlate posten som helseminister.

Annonse

Sett bort fra Covid-19: Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse som er vedtatt av Stortinget sørger for at regjeringen kan arbeide for at flere skal oppleve god psykisk helse og god livskvalitet, og at de som trenger det, skal få et godt behandlingstilbud.

Opptrappingsplanen inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak, og omfatter barn og unge mellom 0–25 år. Opptrappingsplanen er bredt anlagt, og den inneholder et stort antall tiltak. Stortinget bevilget for 2021 170 millioner kroner til planen hvorav 100 millioner er nye friske midler til kommunene.

Noen av tiltakene er:

• Økt tilgjengelighet digitalt for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

• Helsesatsing i barnevernet til barn med sammensatte behov.

• Innfasing av FACT ung, med mer.

• Implementering av pakkeforløp for somatisk og psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet.

Så til Covid-19-situasjonen
Denne regjeringen har virkelig vært «på ballen» når det gjelder å avbøte de negative konsekvensene av Covid-19 pandemien, enten det er redningspakker til industrien, luftfarten eller reiselivet – og så også på psykisk helse.

Først ut var krisepakken for studentene som ble lagt frem den 15. januar 2021. Totalt bruker regjeringen 1,1 milliarder kroner på studentenes psykiske helse og student-organisasjonens leder Andreas Trohjell sier til VG den 29. januar 2021 at «… krisepakken som kom er i hovedsak veldig god. Den treffer mye bredere enn den tidligere. Vi er svært glade for at studentene har blitt lyttet til».

Noen av tiltakene er:

• Tilleggslån gjennom Lånekassen til studenter som har mistet arbeidsinntekt hvorav 40% konverters til stipend.

• Styrking av sosiale tiltak i studentsamskipnadene.

• Utvidede sosiale lavterskeltilbud for studenter.

• Forsterkende tiltak på psykisk helse.

Det gjøres midlertidig unntak fra borteboerkravet for vårsemesteret 2021 som betyr at studenter kan bo hjemme hos foresatte og fremdeles få lånet ditt omgjort til stipend dersom de ønsker det.

Kommunene styrkes
29. januar 2021 la regjeringen frem et forslag til ny krisepakke for kommune-Norge med vekt på næringslivet. Regjeringen foreslår her å avsette av én milliard kroner ekstra til kommuner som pandemien har rammet hardest økonomisk, og det i frie midler. Her kan altså kommunen bruke pengene slik de selv mener er best. En god bruk vil være å benytte en del av disse pengene på næring og samtidig bruke midler til å styrke psykiske helsetjenester for barn og unge, slik Bent Høie har anbefalt.

Krisepakke for psykisk helse
Den 19. februar oppnådde stortinget så enighet om en krisepakke på 200 millioner kroner til psykisk helse. Disse midlene kommer på toppen av de øvrige nevnte tiltakene og er ment som en ekstra innsats på psykisk helse nå når Covid-19 er på sitt hardeste. Dette inkluderer 100 millioner til barne- og ungdomspsykiatrien, 100 millioner for å opprettholde og etablere kommunale lavterskeltilbud til personer med moderate til alvorlige rus- og psykiske helseproblemer, samt 1 million til Mental Helse Ungdom sin chattetjeneste.

Vi satser på psykisk helse – også lokalt
I tillegg til den sentrale satsingen, har Høyre, KrF, Venstre og FrP over flere år vært opptatt av å styrke arbeidet med psykisk helse på lokalt nivå. Derfor har vi de siste årene foreslått konkrete bevilgninger til dette området – dessverre ble blant annet forslaget vårt om å utvide den kommunale skolepsykologen til en hel, fast stilling, nedstemt både i budsjettbehandlingen for 2020 og 2021. Med Arbeiderpartiets utalte ambisjoner om å styrke skolehelsetjenesten lokalt, håper vi virkelig at dette forslaget vil få støtte ved neste anledning.

Vi er positive til alle som ønsker å bidra til å øke fokuset på psykisk helse, og tar gjerne en konstruktiv debatt om hvilke tiltak som er de beste og mest effektive for å styrke den psykiske helsen til både landets og kommunens innbyggere, men da må den være faktabasert.

Høyre, KrF, Venstre og FrP har jobbet, og kommer til å fortsette å jobbe for å styrke arbeidet med psykisk helse, både lokalt og sentralt, og både før, under og etter den pågående pandemien.

Øvre Eiker Høyre                                                            Øvre Eiker KrF
Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen                                        Kjell Erland Grønbeck

Øvre Eiker Venstre                                                                     Øvre Eiker FrP
Andreas Størdal                                                                        Trond Bermingrud

Del: