11. april 2021

Din lokalavis på nettet

Psykisk helse og pakkeforløp

Pakkeforløp for psykisk helse og rus fungerer ikke. Pasientene får verken reell innflytelse over eget behandlingsopplegg eller informasjon om forløpet.

Langt til mål i pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pasientene får verken reell innflytelse over eget behandlingsopplegg eller informasjon om forløpet, og må selv koordinere de ulike tjenestene som er involvert. Det viser Sintefs nye evalueringsstudie av pakkeforløp for psykisk helse og rus.
Annonse

– Det er en lang vei å gå før målene i pakkeforløpet for psykisk helse og rus blir nådd, fastslår forskningsleder i avdeling Helse i Sintef Digital, Marian Ådnanes.

Hun er prosjektleder for evalueringsrapporten «Pakkeforløp for psykisk helse og rus – brukere, pårørende og fagfolks erfaringer», som Sintef har gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet. Dette er den andre rapporten i evalueringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus, som ble innført i 2019.

Pakkeforløp for psykisk helse og rus skal blant annet sikre pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer økt brukermedvirkning og -tilfredshet, mer sammenhengende og koordinerte pasientforløp og bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner.

Mens den første Sintef-rapporten, som kom for ett år siden, tok for seg fagfolks oppfatninger, løftes brukernes stemmer frem i årets rapport. De etterlyser mer involvering i eget behandlingsopplegg.

Lite brukermedvirkning
– De færreste visste at de hadde en behandlingsplan og nesten ingen hadde sett den. Det er ingen som har følelsen av at de er med på å lage en slik plan. Men når vi spør om det hadde vært hensiktsmessig, svarer så godt som alle at de ønsker medvirkning og å ha mål å jobbe mot, sier prosjektkoordinator Juni Raak Høiseth i Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT).

Hun har utført den såkalte bruker spør bruker-undersøkelsen (se faktaboks) i Sintef-rapporten.

Svært få av brukerne kunne vise til at det ble gjort systematisk evaluering av behandlingen underveis. Mange brukere var også skeptiske til å gi tilbakemeldinger, av frykt for økt medisinering, å såre behandlers følelser eller for at de må avslutte behandlingen hvis de forteller at de ikke drar nytte av den.

Ingen av pasientene hadde hørt om forløpskoordinatorrollen, som skal bidra til bedre koordinering mellom tjenestene i forløpet.

– Det er mange av brukerne som selv må innkalle til møter og sørge for å overlevere informasjon og relevante dokumenter, fordi de ulike tjenestene ikke klarer å kommunisere med hverandre, sier Raak Høiseth.

Brukere og pårørende opplever dette som krevende.

Må sette pasienten i sentrum
Nesten ingen av pasientene i studien hadde hørt om eller visste om at de var i et pakkeforløp. Etter å ha fått en forklaring så pasientene på pakkeforløp som en gavepakke. Dette står i sterk kontrast til mange behandleres oppfatninger. De er enige i målene i pakkeforløpet, men mener at dette er noe de alltid har jobbet for å oppnå – uavhengig av pakkeforløpssystemets tidsfrister og pålegg om koding og registrering av aktiviteter.

– Fagfolkene var veldig kritisk til pakkeforløp det første året, og de uttrykker fortsatt mer negative enn positive holdninger til pakkeforløp som system, sier Marian Ådnanes.

Hun forklarer dette blant annet med behandlernes opplevelse av tidspress og stress knyttet til tidsfristene for utredning og evaluering, økte krav til koding og registrering som behandlerne mener går utover tid til å bygge en god relasjon med pasientene.

– Evalueringen viser viktigheten av å informere pasienten om hva de kan forvente av tjenestene når de er i et pakkeforløp, la pasientene være med å diskutere behandlingsopplegget, delta i utviklingen av behandlingsplan, og det å ha evalueringspunkter underveis i behandlingen. Og så må behandlerne – ikke pasientene – sørge for at de ulike tjenestene jobber godt sammen, sier Ådnanes.

Forskningsleder i avdeling Helse i Sintef Digital, Marian Ådnanes, er prosjektleder for evalueringsrapporten «Pakkeforløp for psykisk helse og rus – brukere, pårørende og fagfolks erfaringer. (Foto: Sintef)

Fakta om pakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus ble innført i 2019 og skal gi pasienter og pårørende et helhetlig og forutsigbart behandlingsforløp, uten unødig ventetid. Brukerne skal få mer innflytelse på behandlingen, og den skal evalueres systematisk underveis.

Pakkeforløpet for psykisk helse og rus retter også oppmerksomheten mot somatisk helse og levevaner, ettersom disse pasientgruppene har en gjennomgående lavere levealder enn befolkningen ellers. Pakkeforløpet skal også sikre et mer likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor.

Fakta om studien:
Dette er andre rapport i en serie på tre rapporter som Sintef Digital gjør på oppdrag for Helsedirektoratet, og som evaluerer pakkeforløp for psykisk helse og rus og vurderer om de oppfyller sine faglige mål.

Den første rapporten (Ådnanes et al., 2020) undersøkte fagfolks erfaringer og vurderinger om pakkeforløpet.

Den andre rapporten inneholder 61 brukere og 13 pårørendes erfaringer og perspektiver, kombinert med intervjuer av fagfolk. I denne rapporten har Sintef benyttet en såkalt Bruker Spør Bruker-undersøkelse, der intervjuer og analyse blir gjennomført av personer som selv har egenerfaring med bruk av tjenestene. Denne delen av studien er utført av Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT).

Den tredje rapporten kommer i begynnelsen av 2022 og vil være basert på nye kvalitative delstudier og en gjentakelse av spørreskjemaundersøkelsen blant fagfolk som ble gjort høsten 2019 til den første rapporten.

Del: