Uenighetsprotokollen mellom Pensjonistforbundet og regjeringen endte opp som en innertier for landets pensjonister da saken ble behandlet i Stortinget torsdag.
– Dette er en god seier for pensjonistene og Pensjonistforbundet, og det viser at det lønner seg å brette opp ermene og stå på til siste slutt, sier forbundsleder Jan Davidsen.
Full kompensasjon
Et flertall på Stortinget bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gitt full støtte til Pensjonistforbundets krav i trygdeoppgjøret. Det gis full kompensasjon for at det ble benyttet en for lav lønnsvekst i beregningen av pensjonsøkningen i trygdeoppgjøret i fjor.
Dermed blir pensjonsveksten fra 1. mai i år økt til 5,36 prosent fra det opprinnelige tilbudet fra regjeringen på 4,99 prosent. Forskjellen utgjør om lag 925 kroner mer i årlig pensjon i gjennomsnitt.
Viktig prinsippsak
Pensjonistforbundets krav i trygdeoppgjøret var å sikre full kompensasjon for at det ble benyttet en for lav lønnsvekst i fjorårets trygdeoppgjør. Regjeringen ville bruke en metode som bare ga delvis kompensasjon for dette.
– Det er prinsipielt svært viktig at Stortingsflertallet har gitt støtte til vårt krav, sier Jan Davidsen.
– Dette kan få betydning også i trygdeoppgjørene i årene fremover. Det er regjeringen som anslår lønnsveksten som benyttes i trygdeoppgjørene, og da må vi ha kontrollmekanismer på plass som sikrer at pensjonistene ikke rammes negativt dersom regjeringen bruker for lave anslag på lønnsveksten.
Hvorfor øker pensjonene med 3,83 prosent?
Du lurer kanskje på hvorfor pensjonene skal øke med akkurat 3,83 prosent? Her får du forklaringen:
I år har flertallet på Stortinget vedtatt at pensjonene skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten.
Den anslåtte lønnsveksten i år er 2,4 prosent, mens prisveksten er anslått til 2,8 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten blir dermed 2,6 prosent. Siden dette er høyere enn lønnsveksten, blir den anslåtte lønnsveksten på 2,4 prosent lagt til grunn i årets trygdeoppgjør.
I tillegg skal det korrigeres for et avvik på 1,4 prosentpoeng som stammer fra trygdeoppgjøret i 2020. Hvorvidt vi skulle få full korrigering for dette avviket, har det vært uenighet om mellom regjeringen og Pensjonistforbundet. Pensjonistforbundet krevde full kompensasjon for dette avviket fra i fjor.
I trygdeoppgjøret i 2020 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 1,7 prosent, mens det senere viste seg at den faktiske lønnsveksten i 2020 ble 3,1 prosent.
Dermed har vi følgende tall som ligger til grunn for beregningen av pensjonsøkningen i år:
• Anslått lønnsvekst 2021: 2,4 prosent.
• Kompensasjon for avvik fra 2020: 1,4 prosent.
Årsveksten i pensjon skal dermed beregnes slik: (1+2,4 %) x (1+1,4 %) – 1 = 3,83 prosent.
For å oppnå en årsvekst på 3,83 prosent i 2021 må pensjonene øke med 5,36 prosent fra 1. mai i år.
Kan måtte vente litt på den nye pensjonsøkningen
NAV må komme tilbake til når de kan få beregnet og utbetalt de oppregulerte pensjonene med den nye veksten som nå er vedtatt. I mellomtiden vil du få pensjonen oppregulert basert på det opprinnelige tilbudet fra regjeringen.
FLERE SAKER
Samferdselspolitikerne i Buskerud vil oppløse Brakar som aksjeselskap
SV sier konsekvent nei til skolenedleggelser
«Full» momskompensasjon og mer penger til idretten – men ikke nok