28. mars 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Aleksander Kristoffersen skapte ifølge vår anmelder magi på Fossesholm fredag kveld sammen med bandet sitt. (Alle fotos: Bjørn Kristoffersen)

Konsertopplevelse skapte magi på Fossesholm

Aleksander Kristoffersen og hans musikere bød virkelig på seg selv og tok de drøyt 300 fremmøtte på Fossesholm Herregård med på en reise inn i Aleksanders tekst- og musikkverden under releasekonserten fredag kveld.
Annonse

Det hele startet med den svært talentfulle Stina Nordskog. Med sin flotte stemme og sitt eget gitarakkompagnement fremførte hun fire egne låter. Jeg har hatt sans for dette talentet lenge og det ble ikke mindre i sommer da hun slapp en EP på det Vestfossen-baserte plateselskapet Roller Records.

Vi kan nok trygt regne med at vi får høre mye mer fra denne eikerjenta. To av låtene hun fremførte «My Lake» og «Should I stay on the ground» har begge nå passert 10.000 avspillinger på Spotify. Men, jeg likte den praktfulle «Hvor himlen møter hav» best. Den fikk jeg rett og slett frysninger av. Det var enestående vakkert!

Annonse

Så kom Aleksander og det som skulle vært en konsert, men som ble noe annet. Noe helt annet og langt mer! Dette ble en reise i tid og musikk. Det ble en historietime. Dette ble en opplevelse. En fantastisk opplevelse!

Det er 15 måneder siden Aleksander slapp singelen «Kommet hjem». Og på fredag kom han hjem til sitt eget publikum på ærverdige Fossesholm Herregård i Vestfossen.

Det er faktisk så nære egne hjem at både Aleksander og halve bandet kunne klart å kaste stein fra scenen og treffe egne hus. Ja, kanskje en måtte brukt et golfslag, men pytt, pytt.

Med de vakre kulissene, kveldsmørke, et par regndrypp, et fantastisk lydbilde skrudd sammen av Mats Nedberg og nydelig lys og bilder rattet av TTO Production ble dette en kveld jeg sent kommer til å glemme. Trolig glemmer jeg den aldri. Det ble en kveld for minneboka.

Og finnes det rettferdighet i verden så var dette bare begynnelsen. Begynnelsen på en stor karriere.

Stina Nordskog varmet opp med fine sanger og gitar. «Enestående vakkert» var dommen.

For en hjemkomst og for et publikum. Det er ikke lett å bli profet i eget land, men skal vi tolke publikums respons under konserten og i etterkant er Aleksander i ferd med å klare kunststykket.

Aleksander og musikerne trakk oss sakte, men sikkert inn i hans og musikerne sin verden. Inn i en verden med tanker, sårhet, gode minner og brutte drømmer. Og den siste halvdelen av konserten ble beint fram helt magisk.

Aleksander er en dønn ærlig artist, som skriver tekster med flere lag. Tekster som du tidvis kan bli slått i bakken av. Her er det bare å skrelle av å finne plass til seg selv i teksten.

Han treffer og dermed åpnes publikums egne tanker, egen sårhet, deres gode minner og brutte drømmer. Han har den evnen til å skrive så folk kjenner seg igjen. Den tekstevnen er det få forunt å ha. Men Aleksander har den, og han har den i rikt monn. Når han så har evnen til å til å skrive melodier som funker til teksten kan ikke dette gå galt.

For en opplevelse det ble å høre låtene fra albumet på konserten. Jeg var ikke så rent lite spent på akkurat det, for jeg visste at det var første gang hele gjengen spilte detta sammen samtidig. Men det viste seg fort, veldig fort, at det hadde jeg ikke tenkt å tenke på.

Detta satt som ei kule, eller som et helt magasin med kuler. Mer eller mindre levert rett fra «Gutta på skauen» som åpna konserten.

Fredag kveld – mørkt og noen dråper regn i lufta. Sånt blir det en magisk stemning av, mener vår anmelder.

Aleksander har tidligere sagt at han gikk å bobla ut fra studioet etter å ha spilt inn «Gutta på skauen». Da er det fristende å flette inn her noe jeg skrev etter konserten i Vestfossen kirke 18. oktober 2020.

«Jeg gikk å bobla da jeg gikk ut av Vestfossen kirke etter konserten i går.
Lurte egentlig litt på hva jeg hadde vært med på.
Nå noen timer senere kan jeg trekke en konklusjon.
Jeg var med på noe stort.
Jeg så og hørte noe som straks kan legge ut på tur…
Jeg så og hørte noe som hører hjemme på store norske scener.
Det var så bra!»

Konserten på Fossesholm fredag ble bekreftelsen. Og jeg bobler ikke mindre nå. Detta hører hjemme på norske konsertscener med respekt for seg selv.

Freddy Holm er en maskin på alt som lager lyd til folket. Eivind Kløverud er et unikum enten han bruker trommestikker eller annet rytmemateriale. Jeg tror han kan skape golyd av å slå i løse lufta.

Olav Kristensen er stødigheten selv og står som en påla enten det gjelder spill på bass eller tuba. De yngres avdeling i Aleksander sitt band betjenes av Halvor Janner Røed og Jørgen Amundsen. Begge er i ferd med å spille seg inn i eliten av norske musikere.

Har du ikke hørt Halvor traktere tangenter og Jørgen spille på gitar, så har du en musikkopplevelse til gode.

Når du så bruker Elin Kristoffersen som kordame, så blir det nesten for gæli. Hun er egentlig langt mer enn det. Hun har en vidunderlig stemme og duetten «En engel vår Gud har tatt» på fredag var helt «out of space».

Når det så gjelder Aleksander så har han en stemme som ordner det meste og en formidlingsevne som matcher. Det er så du tror hvert ord som kommer.

Etter åpningslåta «Gutta på skauen» kom de musikalske gobitene som perler på en snor. Pakket inn av musikere som befinner seg på øverste hylle og som beviste det gang på gang i løpet av konserten.

Og for å ha sagt det også – rekkefølgen på det som ble presentert var neppe tilfeldig. Det var nennsomt satt sammen for å ende der det gjorde. Og det endte med «Jeg vil lage en borg». Det var jo en sjanse å ta – å ikke spille den – åpningsnummeret på albumet – før som ekstranummer.

Personlig likte jeg best: Pappir’n, Gamle venn, Prislapp på livet og Hold ut. Også ekstranummeret da – satt egentlig under hele konserten og venta på den.

Aleksander har på en måte «lagd sin borg» og drømmer om festivaljobb til sommern. Og som nevnt tidligere; er det noe rettferdighet i bransjen så bør den komme. Minst en! Nå sier han at han skal «lufte hue» etter den siste tidens trykk.

Etter det skal han i skrivestua
Skrivestua til Aleksander er et lite bord i stua, med to stoler, en til Aleksander og en til gitaren.

På bordet er det plass til penn og papir. Og så er det utsikt til fuglebrettet. Der skal han nå sette seg ned for å skrive nye tekster og låter. Låter som skal bli med på noe som skulle vært en konsert, men som kommer til å bli noe annet.

Til en ny reise i tid og musikk. Kanskje også til en ny historietime. Til en ny opplevelse. En fantastisk en. Akkurat som fredagen på Fossesholm. En opplevelse for minneboka.

Anmelder Tor Kenneth Talmo
Fotograf Bjørn Kristoffersen

Del:
Annonse