2. desember 2022

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Det ble en lang og slitsom tur hjem fra EM i Hellas for EM-vinnere fra Eiker og Drammen. Men nå er laget vel hjemme igjen. (Foto: Privat)

Eiker Cheer Team endelig hjemme fra EM i Athen

Over to døgn forsinket kl. 01.30 natt til torsdag kom Groundbreakers hjem fra europamesterskapet i Athen som nybakte Europamestere i kategorien Jr. Hiphop. Men, for å starte på denne reisen så må vi nesten spole tilbake til mandag. Her er hva de nybakte europamesterne opplevde etter gull-seieren.
Annonse

ECT Eagles forteller her hva de har opplevd. Innlegger er hentet fra klubbens facebooksider:

Mandag var alle litt slitne etter den fantastiske opplevelsen helgen bød på. Flyet gikk ikke før 22.30 så det var tid til både soling og bading. Kl. 12.30 får vi beskjed om at streiken er i gang, opp av bassenget og frem med telefonen.

Annonse

Ja, vi hadde SAS billetter! Flyet blir kansellert i løpet av den neste timen. Reisebyrået jobber med å følge opp SAS og forbereder oss på at ting kan skje fort. Vi er selvfølgelig villig til å dele opp gruppen, så lenge en av de seks voksne i reisefølget er med.

Koffertene står klare, så vi kan dra på kort varsel til flyplassen, men det blir ikke til at noen av oss drar denne dagen. Heldigvis kan vi bo en natt til på hotellet vi har blitt så glad i – Dolce Athens Attica Riviera, og nesten alle får til og med samme rom som tidligere.

Kvelden blir brukt på å stirre på telefonen i håp om oppdatering, Frode tar nattevakten og sjekker telefonen hver time, i tilfelle vi plutselig får et tidlig fly.

Håndbrekk på fly?
Tirsdag får vi beskjed om at vi skal flys til København, flyet går 21.30. Det går ikke fly til Oslo denne dagen, men vi tenker det er fint å komme i gang og være nærmere målet. SAS permitterer bakkemannskapene, dette skal bli interessant.

Flyplassen blir en høydare, der er det Starbucks og Victoria Secret. Flyet kommer sent inn, så da må vi vente en halvtime ekstra på ombordstigning. Andre passasjerer underholdes med svisker fra 80 tallet og dertil hørende dans.

Vel om bord (pokalen fikk plass i hattehyllen!), gir piloten etter hvert beskjed om at de har litt tekniske problemer de skal fikse. Mange rare lyder og lang tid etter, forsikres vi om at det ikke er noe farlig. Håndbrekket på flyet er tatt av, men sensoren har ikke fått det med seg. Håndbrekk på fly?

Hvor sterkt må det være og hvorfor må man ha på det når man parkerer heeeelt flatt, lurer den litt mindre teknisk begavede lederen på. De får oss ut på rullebanen hvor vi kjøles ned og grilles om hverandre mens systemene testes, før de kl. 01.30 gir opp. Da må bare en tauebil komme å hente oss, skal bare få unna alle andre fly i nærheten først så kysten er klar for forflytning.

Hva er oddsen?
Kapteinen forsikrer oss om at vi vil få all informasjon vi trenger på flyplassen. Alt er jo relativt, men informasjon om at vi må ta taxi og bo på et hotell er kanskje ikke all informasjon vi trenger, når man egentlig skulle ut å fly.

Vi får en lapp om hvor vi skal bo, og hva er oddsen for at vi skal tilbake på vårt kjære Dolce Athens Attica Riviera igjen, hotellet som ligger over en halv time fra flyplassen. (1:902 ifølge google) Vi er 23 stykker, så vi huker tak i seks taxier som selvfølgelig ikke tar kort. Men flyplassen er av de steder som faktisk har minibank, så snart er vi av gårde. Klokken 04.00 er vi i seng. Føler at vi går i sirkel.

SAS!

SAS sender SMS om at vi skal få informasjon i appen kl. 03.30, den kommer aldri! Trøtt gjeng til frokost. I resepsjonen om morgenen kommer manageren «are you kidding me, are you back?».

Nå begynner vi å bli rastløse, hadde vært fint med noe informasjon. Vi bestemmer oss for å komme oss på flyplassen og bestiller buss i resepsjonen. De kan fortelle oss at det går en buss snart, fordi flyet vårt skal gå i 14 tiden. Vi håper dette er sant og setter oss på en buss, lite bagasje å passe på nå, siden koffertene fortsatt er på håndbrekk flyet.

Det stemmer at vi skal ut å fly, vi fikk melding i appen på bussen. Hadde ikke rukket flyet om vi ikke var på bussen.

Ingen ved innsjekk, og hvor ble det av alle på bussen? Etter å ha spurt det som kan krype og gå av uniformer, kan den ene fortelle oss at vi bare kan gå gjennom sikkerhetskontrollen med gårsdagens boarding kort. Det er allerede testet ut, men det viser seg at der skal man faktisk få hjelp av et menneske. Gjengen begynner virkelig å bli god i sikkerhetskontrollen nå, fin flyt.

Hvilken er din?
Ble nok alle litt bekymret når vi måtte ta buss ut til rullebanen, står det flyet fast der igjen? Og ble ikke mindre bekymret når piloten begynner å snakke så snart vi er om bord. Begynner heldigvis med «vi skal fly i dag», men vi har et problem. Vi har fire kofferter for mye, så all bagasje blir stilt opp, så må alle ut og peke på sin. En del har falt av pokalen, men den fikk igjen plass i hattehyllen.

Etter en tid viser det seg at det bagasjen er telt feil, så alt stemmer. Reisebyrået jobber iherdig med å prøve å finne en løsning for oss mens vi er i luften. En del til faller av pokalen. Da vi landet fikk vi beskjed om at SAS ikke kunne gjøre mer for oss, de så seg fornøyd med å ha fått oss til København. Da er det bare å sette i gang med plan B, vi løper etter bagasjen og springer videre mot Norwegian. Vel fremme på innsjekk trykker reisebyrået på knappen, vi skal hjem i dag!

Brann?
Laaang kø i sikkerhetskontrollen, vi blir delt i ulike skranker, men det er lett å finne gjengen, pokalen ruver over de fleste. Vi går til oppgitt gate, men like før boarding får vi gate på helt andre siden av flyplassen. 1 km med løping etterpå, får vi meldinger om det er vårt fly som brenner. Leder tenker i sitt stille sinn at hun regner med det. Det var heldigvis ikke det, vi hadde naboflyet og brannen var røyk.

Det var ikke bare vi passasjerer som måtte flytte på oss, også bagasjen måtte fraktes etter flyet og kom på etter oss. Pokalen får først ikke lov til å være med inn, men Tine trener sitt «vi fikk lov av SAS» gjorde susen og pokalen fikk et eget vindussete, forutsatt at belte var på under hele flighten.

Hvor er kofferten min?
11 grader og regn har aldri sett bedre ut, vi er på norsk jord. Pokalen har begynt å danse og må bæres med balanse. Stikkprøve sjekk av pass da vi kom ut. Usikker på hva som har skjedd med det innerste bagasjebåndet, men der luktet det gård, skikkelig våt geit. Der står det at siste bagasje er på båndet, det er litt uheldig siden vi mangler mye bagasje. Vi venter og venter, men det kommer ikke flere 16 av 23 kofferter mangler. Så da er det bare å fylle ut skjemaer og dra slukøret av gårde.

Videre går ferden med tog for tog og buss for tog før vi endelig er i Drammen kl. 01.30, to dager etter planlagt ankomst.

Takk til pressen som har respektert at vi ikke ønsket saker rundt dette underveis, når situasjonen var uavklart. Løsning kom ikke på plass før i går kveld når vi fikk booket nye billetter.

Stor takk til Din Ferie, vårt reisebyrå i Drammen og spesielt til Ellen som jobber der – dere har vært helt enestående!

Ikke takk til SAS…

Avslutter innlegget med å vise dere finale rutinen til ECT Eagles Groundbreakers – Europamester 2022.

Innlegget er gjengitt med tillatelse fra ECT Eagles.

Se finalenummeret til Grounbreakers her

Del: