4. oktober 2022

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Akersvannet i Vestfold brukes til jordbruksvanning, og er et viktig område for rekreasjon og sportsfiske. De siste årene har det vært kraftige oppblomstringer av giftproduserende cyanobakterier. (Foto: Miguel Angel Segarra Valls)

Alvorlig miljøtilstand i mange innsjøer – fare for helsen ved bading

En ny rapport viser at halvparten av 366 undersøkte innsjøer fortsatt har, eller står i fare for å utvikle for mye algevekst. Det kan i verste fall gå ut over helsen til mennesker og dyr.

– Miljødirektoratet har vært bekymret for at vi ikke ser nok forbedring i innsjøene på tross av tiltak innen avløp og jordbruk, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Halvparten har for dårlig økologisk tilstand
Næringsstoffene fosfor og nitrogen fra avløp og jordbruk er viktige kilder til oppblomstring av alger i norske innsjøer. Dette kan være uheldig for både drikkevann, badevann, fisk og annet liv i innsjøen.

Annonse

366 innsjøer med risiko for algeoppblomstring er med i en ny rapport Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet. Mange av innsjøene ligger i jordbruksområder, byer eller tettsteder. Rapporten konkluderer med at om lag halvparten har for dårlig økologisk tilstand.

De fleste av disse innsjøene ligger i nedbørfeltene som drenerer til Oslofjorden, samt i vannregionene Rogaland og Vestland. Klimaendringer med varmere vann og mer styrtregn vil kunne forverre algeproblemene ytterligere.

Rense avløp, og redusere høstpløying og gjødsling
I rapporten pekes det på at særlig viktige tiltak for å bedre tilstanden er å utbedre avløpsanlegg i spredt bebyggelse, og redusere gjødsling og høstpløying i jordbruket. Naturbaserte løsninger, som å plante busker og trær langs vassdrag, vil også blant annet redusere erosjon og hindre at fosfor og nitrogen havner i vannet.

– For å redusere tilførsler av fosfor som bidrar sterkest til algeveksten, må kommunen sørge for bedre avløpsrensing hos husstander som ikke er koblet til offentlig avløpsnett, og sikre at de kommunale avløpsanleggene renser godt nok, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Høyt innhold av fosfor i jordbruksjord bidrar til at mer fosfor renner ut i vassdragene og skaper algevekst. I tillegg til å redusere høstpløyingen er det nødvendig å kraftig redusere bruken av fosforholdig husdyr- og mineralgjødsel i jordbruket.

– Hvis vi ikke gjødsler vesentlig mindre enn det plantene tar opp vil fosfor i jordbruksjord fortsette å mate algene i innsjøene våre, og motvirke effektene av kostbare tiltak, sier Ellen Hambro.

Samtidige og omfattende tiltak gir effekt
I 125 av innsjøene i undersøkelsen har forskerne sett på utviklingen i fosfor og algevekst over en 12-års periode. Mens 70 av disse verken viser forbedring eller forverring, ser de en forverring i 22 av innsjøene. Disse omfatter innsjøer i Follo, Indre Oslofjord Vest, på Hadeland, enkeltsjøer rundt Mjøsa, og i vannområdene Aulivassdraget, Horten-Larvik og Numedalslågen i Vestfold og Telemark.

I 33 av de øvrige innsjøene hvor NIVA har sett på utviklingen over tid er det en forbedring, ved at det enten er mindre algevekst, mindre fosfor eller mindre av begge deler. Så mange som 15 av disse innsjøene ligger i enten Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget eller på Jæren.

– I disse vannområdene er det over mange år gjennomført målrettede tiltak, som bedre renseanlegg for avløpsvann, redusert høstpløying og miljøkontrakter mellom bønder og myndigheter om redusert fosforgjødsling i jordbruket. Det viser at avløps- og jordbrukstiltak virker, og at tiltakene bør gjennomføres samtidig og være omfattende for å få effekt, sier Ellen Hambro.

Hun understreker at det fortsatt er langt igjen til miljømålet om god tilstand for mange av innsjøene, selv om det har skjedd en forbedring. Derfor må flere tiltak gjennomføres for å redusere tilførslene av fosfor og nitrogen.

Ved Kolbotnvannet i Nordre Follo anbefaler kommunen å ikke bade på grunn av oppblomstring av cyanobakterier.

Potensielt giftige cyanobakterier i 30 innsjøer
I 182 av innsjøene i undersøkelsen har de undersøkt hvor det finnes mye potensielt giftige cyanobakterier, også kalt blågrønnalger. Slike oppblomstringer av cyanobakterier er funnet i 30 innsjøer.

– Det er svært alvorlig når utviklingen har kommet så langt at giftige cyanobakterier ødelegger økosystemet, og fører til at folk ikke kan bade og nyte sommeren i sitt nærmiljø, sier Hambro.

For eksempel ble badestrender ved Mjøsa stengt både i 2019 og 2021 som følge av kraftige oppblomstringer av cyanobakterier. I Hålandsvatnet ved Stavanger har det vært oppblomstringer av giftige cyanobakterier hver sommer siden 2005.

Husdyr på beite har dødd etter å ha drukket giftig vann, og i fjor døde to hunder etter å ha svømt i Akersvannet i Vestfold. Hos både mennesker og dyr er det dokumentert at gift fra cyanobakterier kan være skadelig for nervesystemet og leveren, og i verste fall føre til død.

– Denne rapporten har vi bestilt som et ledd i regjeringens økte satsning på å bekjempe overgjødsling. Vi vil blant annet bruke den for å peke ut områder hvor det er særlig viktig at det gjennomføres tiltak, sier Hambro.

Del: