6. desember 2022

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Ordfører Knut Kvale fikk for første gang se innsiden av Hakavik Kraftstasjon da han i går var med på feiringen sammen med kraftverkssjef Svein Asland og regiondirektør Anneli Nesteng.

Hakavik vannkraftverk feiret 100 år med fest og null vannføring

Hakavik kraftstasjon eller vannkraftverk som det egentlig heter, kan se tilbake på 100 års drift i disse dager. Mandag ettermiddag ble jubileet feiret med omvisning i kraftverket, informasjon om kraftverkets historie og med grillmat og drikke. Men vann til strømproduksjon har de ikke.
Annonse

Nærmere 60 tidligere ansatte og naboer til kraftverket var invitert sammen med ledelsen i region Sør i Statkraft. I tillegg kom ordfører Knut Kvale med blomster til jubilanten. Historiker Bent Ek var også på plass og kunne fortelle om et kommende bokprosjekt som skulle ta for seg Hakavik Kraftstasjon gjennom disse hundre årene, pluss litt til.

Feiringen ble startet med en omvisning i den nå verna kraftstasjonen. Det betyr at det meste er som det var, og selv «puppebildene» på veggene har fått lov til å henge her til regionssjefs Anneli Nesteng sin irritasjon. Svein Asland, som er kraftverkssjef, betegnet kraftstasjonen som «damen» og kunne fortelle at hun var i meget god stand etter omfattende oppussing og maling utvendig.

Annonse

Ordfører med erfaring
Ordfører Knut Kvale hadde aldri vært inne på Hakavik Kraftverk før, men har likevel et nært forhold til strømproduksjon. Eikers første kraftverk lå nemlig på eiendommen han eier og den første produksjonen av strøm til bygda og Fredfoss startet i 1911.

Per Jonassen fra Statkraft viser gjestene rundt i den gamle kraftstasjonen og forteller hvordan produksjonen og ikke minst innfasingen av strømmen til nettet fungerte.

I sin hilsen til jubilanten berømmet han våre forfedre for å være framsynte med hensyn til vannrettigheter, produksjon og ikke minst et offentlig eierskap til vann og strøm. Det samme kunne han ikke si om dagens tildelinger av vindkraftkonsesjoner.

Han understreket også Hakaviks betydning under krigen og behovet for jernbanestrøm. Så viktig ble stasjonen ansett at tyskerne inntok den allerede 9. april.

Denne store tavla er bare en liten del av det som krevdes for å lage strøm.

Skal skrive bok
Bent Ek er engasjert av Statkraft til å skrive historien om Hakavik Kraftstasjon gjennom 100 år. I går fortalte han om planene og hva som vil være temaene i boka i grove trekk. Men han understreket at han gjerne ville ha innspill fra dem som mente å kjenne stasjonen, hadde jobbet her eller som hadde vært naboer. Arbeidstittelen på boka er «Hakavik – bygda og kraftverket» og den sier mye om hva det vil bli lagt vekt på her. For kraftstasjonen har uten tvil hatt stor betydning for lokalsamfunnet Hakavik og Øvre Eiker.

Bent Ek var også på jakt etter de litt spesielle historiene som ikke er nedtegnet i noen offisielle historiefortellinger – kanskje de litt mer pikante historiene. For det er ikke noen tvil om at det har skjedd mye på Hakavik opp gjennom årene som lensmannen ikke fikk greie på.

Interesserte naboer og gjester følger med nå Jonassen forteller om maskinene. Denne ble brukt til å forsyne lokalmiljøet med elektrisitet.

Tørrår og uten produksjon
Ifølge regiondirektør for Sør-Norge og ansvarlig for 36 kraftverk, Anneli Nesteng, er 2022 det tørreste året på ca. 70 år. For Hakavik har det betydd ingen produksjon siden mai. Det har rett og slett ikke vært noe vann å lage strøm av. Hun priste derfor værgudene i går da det begynte å regne skikkelig. Dette ville hun ha mye mer av.

Hun kunne fortelle om en periode med mye kjeft og klaging på strømpriser og vannmangel, men forsøkte å trøste de frammøtte med at overskuddet som kraftprodusentene fikk, gikk tilbake til samfunnet med det offentlige eierskapet vi har her i landet.

Her var selve hjernen for å få strømmen ut på nettet med riktig frekvens og spenning. I dag styres alt via en PC på Rjukan og en arbeidsstokk på 30 mann er erstattet med datamaskiner.

Mye historie mellom veggene
Kraftverket ble satt i drift i 1922 og hadde opprinnelig fire aggregater med vertikale Pelton-turbiner og et mindre aggregat for lokal forsyning. Siden oppstarten har Hakavik produsert «jernbanestrøm» (enfaset 16 2/3 Hz).

Et nytt aggregat ble installert i 2019 for å erstatte de gamle maskinene. Det nye aggregatet på 4,9 MW med horisontal Pelton-turbin med to vannstråler er plassert der det gamle aggregat nummer fire lå.

Kraftverket leverer all produksjon gjennom tre «jernbanekraftledninger» til Asker, Skollenborg og Sande.

Maskinsalens østgavl mot Eikeren viser fortsatt tysk kamuflasjemaling fra andre verdenskrig. Dette skulle beskytte kraftstasjonen og understreker kraftanleggets betydning for infrastrukturen på Østlandet. At kraftverket ble tatt av tyske flybårne tropper allerede 9. april 1940, understreker også hvilken betydning kraftverket ble ansett å ha.

Anleggets tekniske innretninger med blant andre fire Pelton-turbiner står i dag så godt som uendret fra oppstarten. Det er Statskraft som eier stasjonen.

Dette er den nye turbinen som er i virksomhet på Hakavik – om det er vann nok. Den ble tatt i bruk i november 2019.

Hakavik kraftverk er et av landets eldste kraftverk i drift. Kraftverket er et nasjonalt kulturminne og er foreslått fredet i Statkrafts verneplan for bevaringsverdige anlegg. Dette gjelder både kraftstasjonens eksteriør og interiør, samt lagerbygninger, snekkerverksted, rørgater og deler av øvrige anleggsobjekter langs vannveien.

(Foto: Statkraft)

Fakta om Hakavik
Kraftverket utnytter et fall på 389 meter fra Øksne til Eikeren. Øksne-vanndammen er en betong-gravitasjonsdam. Vannet reguleres mellom 413 og 403 moh. Det overføres også vann fra Hajeren i Kongsberg kommune.

Nedbørsfeltet er på 38,5 kvadratkilometer og midlere årstilsig er 29,7 millioner kubikkmeter.

Hakavik var sammen med Kjosfoss et av landets to kraftverk som kun produserte strøm direkte til jernbanefrekvens, 16 2/3 Hz. Flere andre kraftverk produserer i tillegg til vanlig frekvens også strøm på jernbanefrekvens.

Kraftverket ble satt i drift i 1922 for å forsyne Drammensbanen. Det var installert fire peltonturbiner a 3,5 MW, hvorav to ble utfaset tidlig og to var i drift fram til 2019.

Kraftstasjonen har fått et nytt strøk med maling, men kamuflasjemalingen fra krigens dager er beholdt. Hele anlegget er nå fredet som et kulturminne og det er gjort mye for å oppgradere uteområdene slik at folk kan bruke det som rekreasjonssted.

Det ble produsert jernbanestrøm på 16 2/3 Hz enfaset. Generatorene har spenning på 5,5 kV, turtall 333,33 rpm. Ettersom en enfase generator ikke har et konstant moment, har maskinene et høyere vibrasjons- og støynivå enn trefasekraftverk. Effekten ut ble overført ved 55 kV, og transformert ned til 16 kV ved forsyning til togets kontaktledning. Normal årsproduksjon var på 21 GWh.

Stasjonen hadde også et «husaggregat» for stasjonsstrøm, 150 kVA, trefase 50 Hz.

Ingen av de gamle maskinene er lenger i drift. Den gamle nr. 4 er fjernet og erstattet av en ny maskin.

Det er en horisontal 3-strålet peltonturbin på 6,5 MW som produserer konvensjonell 3-fase 50 Hz til samkjøringen.

Den nedre delen av rørgaten er også byttet ut.

Andritz Hydro AS har levert det nye anlegget. 20. november 2019 ble den nye maskinen satt i prøvedrift.

Kraftstasjonen er et monumentalt bygg og er beholdt nærmest identisk slik det ble bygget i 1920-årene. Arkitekt var Sigmund Brænne. Kraftverket eies og driftes av Statkraft.

Bent Ek (sittende i midten) har fått i oppdrag å skrive historien om Hakavik gjennom 100 år. I går fortalte han om planene og hva han vil fokusere på i boka – i grove trekk.
Nærmere 60 gjester fikk en historiefortelling og etter hvert en god middag med tilbehør.
Del: