Den første lune lørdagen ble en knallsuksess med fullt hus og en deilig ettermiddagsstund i selskap med Jon Wold og band.
Det har vært ei litt pussig uke for denne anmelderen. Flere ganger har han blitt minnet på at alderen kommer snikende – først i Oslo Konserthus for å «ta farvel» med Mikael Wiehe og så på biblioteket i Hokksund hvor Jon Wold med et håndplukket band presenterte viser som hadde betydd og betyr noe for ham.
Mens jeg satt på biblioteket med åpne ører og lukkede øyne så kom jeg til å tenke tilbake til Vestfossen på midten av 1970-tallet. Jeg var på konsert med visetrioen Ergo PM.
Den besto av Jon Wold, Glenn Sandengen og Terje Bråtner. De to sistnevnte er dessverre ikke blant oss lengre (Terje døde fredag). Men de hadde kost seg på biblioteket i Hokksund denne lørdags ettermiddagen.
Og så tenkte jeg litt på 30. april 1975. Hoola Bandoola band på Chateau Neuf. Det var første gang jeg så Mikael Wiehe på en scene. Og Mikael er en kar etter Jon sin smak, så dagen etter konserten på biblioteket var Jon på plass på Kongsberg da Mikael Wiehe var innom der på sin avskjedsturne.
Og på biblioteket i Hokksund ble det allsang da Jon serverte Miakel Wiehe sin vise «Som en duva».
Til konserten på biblioteket hadde Jon plukket ut viser han er glad i, og her fikk vi høre både nye og gamle, kjente og mindre kjente viser fra Jons rikholdige repertoar.
Med seg på scenen denne ettermiddagen hadde han Jørgen Amundsen på gitar, Terje Gulliksen på tangenter og Andres Aasen på bass. Og i andre enden rattet Mats Nedberg lyden med stø hånd.
Jon har gjennom sine 50 år i visens tjeneste vært innom ulike prosjekter og konstellasjoner. En gjenganger der kan vel sies å være Trygve Hoff. Sikkert en medvirkende årsak til at lørdagens konsert på biblioteket startet med «Aldri mer Hiroshima» av Trygve Hoff og Svein Gundersen.
I tillegg er den jo på en måte dagsaktuell. La meg da si at allerede under denne satt publikum som tente lys og vi skjønte alle at dette ikke kom til å bli noe vissvass. Her ville vi få tekster med innhold, presentert av musikere som vet hva de driver med. Det var en så vakker åpning på konserten at jeg ble litt satt ut. Og der ble jeg vel egentlig konserten ut. Og er delvis ennå.
Her kom 19 fantastiske viser i nydelig musikalsk presentasjon av Jon, Jørgen Amundsen på gitar, Terje Gulliksen på tangenter og Andres Aasen på bass.
Her fikk vi servert viser plukket fra øverste hylle. Viser fra blant andre Ola Bremnes, Ole Paus, Trygve Skaug, Sigvart Dagsland, Ralph McTell, Lars Winnerbäck, Jan Eggum, Lars Martin Myhre, Alf Prøysen og Lars Bremnes. For ikke å glemme tre viser signert Jon Wold.
Han var nok ikke så lite redd for å blande disse inn i spillelista denne ettermiddagen. Men det var det jo egentlig ingen grunn til. De tre egenskrevne visene Jon presenterte denne ettermiddagen står ikke noe tilbake for de andre knallperlene fra viseskatten som ble presentert.
Jeg går og nynner og traller på visa «Til deg» flere dager etter at jeg hørte den første gang på lørdag. Den var rett og slett nydelig. Både tekst og melodi. Og nok litt vrien å fremføre fra scenen. Det gikk litt i ball, men det spiller ingen rolle. Det er en kjærlighetsvise og kjærlighetserklæring av en annen verden. Fremført for andre gang. Den første var i et privat arrangement da Jon fylte 60.
Men det var Jons vise «Kan vi møtes» som står igjen som ettermiddagens høydepunkt for meg. Sammen med Trygve Skaug sin «Skuddsikker».
Det var en ettermiddag hvor fred og ro senket seg over meg og publikum. Vi mangla vel egentlig bare fyr på peisen, stearinlys og saueskinn. Jon var hjemme hos sine egne. Stelte pent med dem, stelte pent med «Trassvisa hennes Tora» og så sier jeg bare; «Det begynner å bli et liv dette her».
Et liv hvor Jon nå har passert 50 år i visens tjeneste.
Anmeldt, fotografert og filmet av Tor Kenneth Talmo
Hør sangen «Kan vi møtes» her:
FLERE SAKER
Vil etablere privat grunnskole på Lerberg
Mye snø: Skiføret holder stand på Eikers «tak»
Byggingen av ny utescene i Skotselv i full gang