9. desember 2022

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Her kommer den nye nersetterbåten til Temte Gård og Bygdesamling for å bli en del av utstillingen på låven. (Foto: Privat)

Fikk ny nersetterbåt på Temte Gård og Bygdesamling

Tirsdag ettermiddag var en merkedag for Temte Gård og Bygdesamling på Horgen i gamle Nedre Eiker. Da kunne nemlig styreleder i stiftelsen ønske velkommen til visning av en helt ny nersetterbåt – bygd etter en mal av de gamle båtene som er brukt på Drammenselva i mange mannsaldere.
Annonse

Både den utlånte «malen» i form av en eldre modell av nersetterbåten og den helt nye kom riktignok til Horgen sist fredag kveld. Men tirsdag var det altså offisiell åpning med innbudte gjester for å beskue den nye båten som det har kostet rundt 100.000 kroner å få laget.

Til stede var også båtbygger Geir Røvik. Han skulle opprinnelige bygge denne båten sammen med en rekke skoleelever fra Drammen gjennom «Den kulturelle skolesekken», men sa at det nok var han som måtte stå for det meste av byggingen.

Annonse

Dette til tross, båtbyggeren kunne godt tenke seg å lage flere og mente at grunnlaget for å «masseprodusere» slike båter nå var lagt. Det gjennom at det var lager rigger og maler på hver eneste planke og del i båten slik at «hvem som helst» i prinsippet kan gi seg i kast med slike bygg.

I likhet med styreleder Inger Kalberg, ønsket han å kunne se båten på vannet full av ungdommer til sommeren. Og at det gjerne ble bygget flere som kunne brukes i bygdesamlingens arbeid med å spre kunnskap om tømmerfløting og bruken av elvebåter på Drammenselva.

Denne gamle nersetterbåten var mal for den nye som ble laget. (Foto: Privat)

For dette er en båttype som var mye brukt på elva i forbindelse med fløtingen her. I tillegg er båttypen den dag i dag i bruk i Hellefossen for å frakte laksefiskere ut til midtskjæret og andre steder. Nersetterbåten har også vært brukt på Eikern i forbindelse med tømmerfløtingen der.

Mange har bidratt
Det er mange som har bidratt for å få dette prosjektet i land. Ikke minst gjelder dette mannen bak ideen, Kjartan Fønstelien – da ansatt i Nedre Eiker kommune. Men også Forbundet Kysten har sammen med kommunen bidratt med midler slik at dette har vært mulig.

Det har tatt båtbyggeren og elevene 120 timer å bygge den 5,67 meter lange trebåten som er bygget etter gamlemåten med kliking og spiker. Det eneste som nå mangler er å finne et egnet navn til den før den skal sjøsettes til sommeren.

Fra gårsdagens åpning der publikum kunne blant annet se denne jiggen som brukes til å bygge slike båter.

Dette skriver Temte Gård og Bygdesamling om båtprosjektet:

Nersetterbåtens reise til Temte Gård og Bygdesamling
Nersetterbåten har vært en kjent farkost på Drammenselva. Den var lokalt produsert som en solid trebåt som bar godt både til frakt og fisking. På mange vis har kunnskapen om selve båtbyggingen gått ut av bruk sammen med trebåten. Drammen kommune har derfor satt fokus på elvebåten som et kulturarvprosjekt.

De siste årene er det blitt til nye båter etter mal av en eksisterende. Temte Gård og Bygdesamling har lånt ut en båt som var gitt stiftelsen i gave. Skoleelever har gjennom den kulturelle skolesekken fått sett og deltatt for å skape en nersetterbåt. Den gamle båten, i selskap av en ny, er på vei tilbake. Permanent skal de to båtene få plass i en utstilling på låven.

Nersetterbåter
Denne typiske båten for Drammensvassdraget er en klinkbygget trebåt med spisse stevner. Selve navnet stammer fra tømmerfløtingen. Personen som førte tømmerflåtene ned elva var den som «satte ned» eller var en «nedsetter». Navnet kan også skrives nedsetterbåt, men på god dialekt fra drammensdalen så ville vi vel si; «ne’setterbåt».

Viktige personer for gjennomførelsen av byggingen. F.v. initiativtaker Kjartan Fønstelien, båtbygger Geir Røvik med barnebarnet Olaf og Asgeir K. Svendsen i Forbundet Kysten.

Båttype og bruk
De vanligste nersetterbåtene har tre bordganger. Dersom det bare er to bordganger, så kalles denne typen ofte for Jagern. Slike båter ble smidigere i elveløpene og navnet kommer av den fart den fikk i vannet. Ved å øke lengden av båten til opp mot 7 meter og inntil 2,5 meter i bredden, ble den mer brukbar som lastebåt. Slike typer ble kalt Storbåt eller Røyert. Med en lasteevne opp mot 10 tonn var den anvendelig også for transport av tegl og tremasse. Det var i eldre tider mange teglfabrikker langs Drammenselva og skogene har alltid omkranset elva for fløting.

Mange har kanskje også opplevelser og minner om båten ved laksefiske. En tid var Drammenselva en av Norges beste lakseelver. Båttypen var stødig og to mann kunne trekke garn fra samme side uten fare for at båten skulle velte.

Leder i Stiftelsen Temte Gård og Bygdesamling, Inger Kalberg, viser stolt fram den nye nersetterbåten.

Håndbåren kunnskap
Båtbyggeri er en håndbåren kunnskap. Bruk av eldre verktøy, et fast håndlag og riktig kunnskap om treets kvaliteter og tilvirkingsprosessen, gjør at gjenskaping er båttypen er mulig.

Geir Røvik har gjort nettopp dette. Han har brukt sin båtbyggererfaring og benyttet båten fra Temte som mal. Å føre kunnskap videre har vært en del av prosjektet. Den kulturelle skolesekken var rammen for mange elever i 6. trinn ved Drammensskolene. Skolebarn har fått delta med saging av bord, formtilpasset bordene ved høvling, hugget spant og vært med på klinking av båten. De har vært med på båtbyggerferden i sin egen skolegård.

Alder på båttypen
Båtspesialistene mener at både byggemetoden ved klinkbygging og en del detaljer med båten, gjør at den kanskje kan føre sin historie tilbake til vikingtiden. Men en ting er sikkert at funksjonelle gjenstander og farkoster, har nok både funnet tidlig sin form, men også blitt videreutviklet med tiden.

Her snakker vi om skikkelig håndverk og mange arbeidstimer. Det brukt ca. 120 timer på byggingen og nærmere 100.000 kroner.

De gode hjelperne og hjemreisen
Det er mange navn som er knyttet til prosjektet ved Temte. Her kan nevnes noen. Geir Røvik er båtbyggeren. Kjartan Fønstelien som ildsjel og tidligere kulturkonsulent i kommunen, lånte båten fra Temte som mal til ny båt og dro i gang Nersetterforum på Temte.

Borgerfamilien drev som båtbyggere i Hokksund og var forløpere for dagens prosjekt ved kursing på 1990-tallet. Forbundet «Kysten» har gitt tradisjonsbåten en økonomisk plattform. Drammen kommune har støttet gjennom den kulturelle skolesekken og bidratt til Temte med utstilling og ny båt. Vinterdagen i 2022 kom nersetterbåtene «hjem».

«Hjemkomsten»
Under en flott høstsol svingte båtbygger Geir Røvik med lang tilhenger inn på Temte ved tolvtida fredag 14. oktober. En komite av bærelystne personer var møtt opp, og lekende lett ble båtene løftet inn på låven.

Mange var møtt opp for å se den nye båten, samt å få med seg en film om tømmerfløtingen på Drammenselva.

Nersetterbåtens videre liv
I første rekke vil den gamle og nye båten bli værende i ferdsels-utstillingen på låven på Temte. Tiden vil vise om den nye båten kan få vann under kjølen. Kanskje kan både besøkende og skoleelever få glede av rotur på elva?

Fremtiden vil kanskje også videreføre at Temte kan bli møteplass og et aktivitetssenter for ulike håndverksaktivteter med basis i bygdesamlingen på stedet. I dette vil båtbyggingen gjennom kursing, kanskje oppfylle mang en drammenser og eikværings drøm om egenbygget, stillegående fritidsbåt på «Ælva».

Pioneer i prosjektet ser også for seg en fortsettelse av Nersetterforum på Temte. Det er viktig å holde kunnskap ved like, men også gå hånd i hånd med forskere for å gi denne spesielle båttypen et levende liv framover.

Vi får se om disse tre prosjektene kan leve videre, enten alene eller sammen. Stiftelsen vil ikke love for mye, men gode ideer lar seg sjelden stoppe, og når prosjekter er liv laga så blir de ikke bare til, men blir med tiden en tradisjon. Fra Sparebanken Øst har Stiftelsen Temte Gård og Bygdesamling mottatt midler for blant annet å skape liv og attraktivitet, og for å spre kunnskap og glede i lokalsamfunnet. Nersetterbåtene på Drammenselva var en trebåt-tradisjon, kanskje kan Temte blåse liv i dette igjen.

Del: