«Hvor gravlegges alle som ikke er med i kirken?» spør ulike representanter fra Human-Etisk Forbund i et massedistribuert innlegg i landets lokalaviser. 14. oktober var det Siri Berglia Hovind fra Human-Etisk Forbund (HEF) i Buskerud som stilte spørsmålet i Eikernytt.no.
Spørsmålet i overskriften er lett å svare på: På gravplassen, i likhet med alle andre – bortsett fra dem som velger askespredning. Gravplassene er for alle, og dette er selvsagt godt kjent i en organisasjon som har hatt gravplassforvaltning høyt på sin dagsorden i mange år.
Ifølge gravplassloven er det kirkelig fellesråd i en kommune som er gravplassmyndighet. Ikke på vegne av kommunen, slik det hevdes i innlegget fra HEF, men på vegne av fellesskapet. Et stort flertall på Stortinget uttrykte senest i 2020 tillit til at Den norske kirke lokalt gjør dette på en god måte.
Driften av gravplassen er adskilt fra kirkens virksomhet som trossamfunn, og alle innbyggere skal likebehandles med utgangspunkt i de rettigheter som loven gir. Derfor gjenspeiler gravplassene samfunnets økte tros- og livssynsmangfold.
Innlegget fra HEFs representant sauser i tillegg sammen valg av seremoni med selve jordfestelsen (gravleggingen). Den norske kirkes ansvar som trossamfunn og dermed tilbyder av kirkelig seremoni slutter idet kisten senkes i jorda eller bæres ut av seremonilokalet. Alt det praktiske arbeidet på gravplassene er gravplassmyndighetens ansvar – for alle innbyggere.
Enhver står fritt til å velge hvordan den seremonielle delen av en gravferd skal være og i regi av hvem. Vi er heller ikke forpliktet til å ha en seremoni. Likevel velger 84 prosent gravferd i Den norske kirke, slik HEF påpeker.
Forbundet har et «inntrykk» av at dette skyldes «en blanding av usikkerhet, mangel på informasjon og det faktum at døden ikke er et typisk samtaleemne rundt middagsbordet». Hvor lenge skal HEF fortsette med sin nedlatende omtale av dem som velger kirkelig seremoni? Kan det også ha noe å gjøre med at Den norske kirkes folk er gode på gravferdsseremonier, og at de mange som søker til kirken opplever seg ivaretatt på en god måte?
HEF peker på mangelen på «verdige lokaler» for gjennomføring av ikke-kirkelige seremonier som grunn til at de fleste velger å gravferd i regi av trossamfunnet Den norske kirke. Til det er det å si at Den norske kirke får (etter søknad og gjerne omfattende dialog) tilskudd fra kommunen for å drive og vedlikeholde sine kirkebygg.
De andre tros- og livssynssamfunnene (HEF inkludert) får tilsvarende sum per medlem som de kan bruke akkurat som de vil. HEF prioriterer å bruke tilskuddet på organisasjon og aktivitet, framfor lokaler. Det kan ikke holdes imot Den norske kirke at denne prioriterer å tilby sine medlemmer gratis seremonier i flotte kirkebygg, mens HEF i stedet velger å peke på kommunene.
Øystein Dahle
Fagdirektør
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
FLERE SAKER
Høyrepartiene vil svekke det offentlige skoletilbudet i Øvre Eiker
Det haster med å finne en ny plass til tømmerterminalen
Kronikk: Sammen skaper vi et livskraftig demokrati