Vi i Venstre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne mener at i år er det på tide å prioritere lærerne.
Setter vi grupper opp mot hverandre ved å mene dette? Anerkjenner vi ikke alle de andre sliterne som fortjener anerkjennelse?
La det være sagt først: Arbeidstakere med 3-årig utdanning og lavere har med god grunn blitt prioritert i mange av de siste lønnsoppgjørene, fordi de hadde altfor lav lønn i utgangspunktet. Det har løftet lønna til store grupper som vernepleiere, sykepleiere og barnehagelærere. De fortjener hver krone – og mer.
Og ja, vi vet det er tøffe tider i helsevesenet, med økende behov for arbeidskraft. Vi mangler sykepleiere. Vi ønsker å øke lønna over tid for å gjøre dette og andre omsorgsyrker mer attraktivt.
Men dette kan samtidig ikke være et argument for å forbigå lærerne i hvert eneste lønnsoppgjør.
Ved førstegangsbehandlingen i formannskapet 07.02 vedtok flertallet at de vil prioritere «kompetansegruppene hvor det stilles krav om fagarbeiderutdanning, 3-årig høyskoleutdanning eller mer». Dette var en vesentlig forbedring fra rådmannens utkast. All ære til dem for det. Men vi mener vi må gå lenger. Fordi:
De aller fleste lærerne i skolen har fire eller fem års utdanning eller mer. Og de med lengst fartstid i skolen tilhører stillingsgruppene som har tapt uforholdsmessig mye og sakket akterut lønnsmessig, sammenlignet med andre ansatte i kommunene.
Før oppgjøret i fjor hadde de blitt lavest prioritert i de seks siste lønnsoppgjørene. KS sitt siste tilbud i fjor ville gitt om lag 75 prosent av lærerne i skolen en lønnsvekst på mellom 2,3 prosentpoeng og 3,2 prosentpoeng, mens snittet for andre ansatte i kommunen fikk 3,84 prosentpoeng. Det førte til norgeshistoriens lengste lærerstreik, som til slutt ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd av regjeringen.
Undervisningspersonalet i skolene har samlet tapt 14,1 prosentpoeng lønnsvekst mellom 2004 og 2019. Norske lærere ligger lavest i lønn, sammenlignet med tilsvarende utdanningsgrupper, i både Norden og OECD.
Vi ser en veldig alvorlig lærersituasjon i dagens skole:
• 40.000 utdannede lærere jobber i dag ikke i skolen.
• Søkningen til lærerutdanningene stuper.
• 15 prosent av alle lærerårsverk i grunnskolen mangler lærerutdanning (SSB).
Dette henger sannsynligvis mye sammen med lønnsutviklingen beskrevet over.
Godt kvalifiserte lærere er en forutsetning for gode skoler. Elevene fortjener lærerutdannede lærere. I fjor ble det planlagt at undervisningstimer i Drammen tilsvarende 40 lærerårsverk skulle gjennomføres av folk uten lærerutdanning. Alle timer gjennomført av tilkallingsvikarer kom i tillegg.
KS har i sin retorikk forsøkt å skjule lærermangelen ved at folk uten godkjent lærerutdanning settes inn i norske klasserom for å gjøre lærernes jobb. Men det er bare lærere som er lærere.
Derfor vil vi i Venstre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne gjøre en tydelig prioritering i dette lønnsoppgjøret, og sette denne gruppa først, for en gangs skyld. Det er på tide at vi motvirker den gryende lærermangelen med tiltak som øker statusen på læreryrket, og økt lønn er helt vesentlig.
Nå er det lærernes tur.
Herman Ekle Lund, ordførerkandidat og gruppeleder, Venstre
Kristin Løvaas Gjerde, formannskapsmedlem, Fremskrittspartiet
Cathrin Janøy, gruppeleder, Miljøpartiet De Grønne
FLERE SAKER
Vil bevare Loe-Sønju som landbruksområde – naboer er skeptiske
Kronikk: Sammen skaper vi et livskraftig demokrati
Feigt å ikke vise solidaritet med folket på Gasa