19. mai 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Styrker idrettsrådene: Leder i Øvre Eiker Idrettsråd, Hanne Lyngaas får her en gavesjekk til sommeraktiviteter. (Foto: Emma Øren)

Kommunenes ukjente superhjelpere – idrettsrådene

KRONIKK: Frivillighet er bærebjelken i norsk idrett, og en stor ressurs for samfunnet. Nå ropes det varsko om frivilligheten i idretten. På sikt kan dette være en trussel mot demokratiet og folkehelsen. Men det finnes superhjelpere, som kan bedre samhandling mellom frivillige og kommunen – idrettsrådene.
Annonse

For tiden raser det en debatt om at idretten har en frivillighetskrise, eller kanskje mål som ikke alle klarer å være med på å oppfylle som frivillig. Det vi vet er at frivillighet er og har alltid vært et overskuddsfenomen. Det som nå ser ut til å bli alt vanligere, er å rette dette overskuddet så tett på aktiviteten som mulig. Gjennomsnittsalderen blant idrettsfrivillige har siden 1998 økt med seks år, og færre ønsker administrative verv.

Først, idretten har fortsatt mange frivillige. Menn mellom 25 og 45 år yter i snitt 94,2 timer per år (altså nesten to timer i uka) for idretten (SSB tabell 13811). Det er ikke lite. Hver femte person i Viken har ytt frivillig innsats i idretten i 2022. Ifølge SSB skjer 38 prosent av all frivillighet i Viken innenfor idretten.

Annonse

Samtidig må vi alltid ta slike varsku på alvor. Utfordringene er sammensatte, og løsningene er neppe enkle. Men vi kan i hvert fall fortelle om ett sted kommunene kan gjøre noe.

Vi ønsker sterke idrettsråd for bedre samhandling
Forholdet mellom sivilsamfunnet og det offentlige er i endring. «Resultatet kan bli at man svekker de frivillige velferdsleverandørene, til tross for alle politiske løfter om å prioritere og hjelpe dem». Dette kan naturligvis også skje i idretten. Men hva så, spiller det noen rolle hvordan vi organiserer idretten i Norge? Jo, hvis vi ikke klarer å tilrettelegge for også frivillige organisasjonsstrukturer i lokalsamfunnet minskes den sosiale bærekraften der. Det kan få alvorlige konsekvenser.

Viken idrettskrets har satt idrettsrådene på dagsorden. Både i egne rekker, men også på talerstolen på idrettstinget. Vi har også et nytt forslag til kommende idrettsting. Vi mener at idrettsrådene i større grad må få finansiering slik at de klarer å jobbe godt over tid. Vi setter søkelyset på hva idretten selv kan initiere, og vi vet at idrettsforbundet er i samtaler med Kulturdepartementet. Men her kan hver kommune gjøre noe helt på eget initiativ også.

Noen kan sikkert tenke at det er da rart at en skal få stillingsmidler til en frivillig organisasjon. Skal ikke de være nettopp frivillige? Det er sant. Men det er ikke noe nytt at de oppgaver som frivillige organisasjoner gjør blir overtatt av det offentlige. Det er det lang tradisjon for.

Men det er viktig for demokratiet at de frivillige organisasjonene styrkes. Frivilligheten er en motvekt til det offentlige. Den er med på å skape sosial bærekraft og sosial kapital, og det blir alt viktigere i måten vi sammen bygger samfunn på.

En del av det offentliges oppgave må derfor være å finansiere sterke frivillige organisasjoner, som da kan initiere mer frivillighet. Vi tror ikke det er mange som ønsker å være frivillige for kommunen (annet enn som politiker da). Men vi vet at lokalsamfunnet blir bedre med sterke idrettsråd. Samhandlingen blir bedre. Og da blir det også litt enklere å være frivillig i idrettslagene.

Sterkere idrettsråd er en begynnelse mot et mer aktivt samfunn
Å profesjonalisere idrettsrådet vil ikke redusere de frivilliges rolle, men heller skape større muligheter til deltakelse, samt kontinuitet i arbeidet. Tillitsvalgte skiftes ofte ut, og det er derfor en utfordring å skaffe personer til verv i idrettsråd. De best egnede er ofte allerede engasjerte i egne idrettslag. Samtidig er det svært viktig at idretten er med på like vilkår når kommuner jobber med sine planer. 

Frivillighet Norge mener som oss at myndigheter må inkludere frivillige organisasjoner når de lager planer som påvirker oss. Og er det noe som påvirker idretten er det hvor og hvordan en tilrettelegger for idrett gjennom anlegg. Frivillighet Norge er også klare på at Plan- og bygningsloven må sikre aktiv medvirkning, slik at frivillighetens behov bli ivaretatt i lovpålagte planprosesser.

Idrettskretsen har en klar formening om at idrettsanlegg også skal være en aktiv møteplass. Et viktig prinsipp for å få til det, er å ivareta idrettens behov for idrettsanlegg når skolene bygger anlegg. Dette vil samtidig skape en nærhet til idrettsanlegg for store deler av befolkningen. Idretten ønsker å medvirke fra start og til anlegget er ferdigstilt.

For å få til en mer aktiv fremtid i lokalsamfunnet, hvor vi samtidig klarer å balansere innsatsen fra de frivillige og livet ellers, må kommunene styrke idrettsrådene. Da starter vi sammen en reise mot bedre samhandling.

Anita Hokholt Engh
Styremedlem Viken idrettskrets, og leder idrettsrådsuvalget

Johan Conradson
Viken idrettskrets/Idrettspolitikk

Del:
Annonse