29. mai 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Unge velger ofte utdanning basert på faglig interesse, og at utdanningen resulterer i jobb. (Illustrasjon)

Kampen om hodene tilspisser seg – stor mangel på fagfolk

Regjeringen la fredag frem stortingsmeldingen Utsyn for kompetansebehov i Norge. Utsynsmeldingen understreker behovet for å utdanne flere med kompetanse som samfunnet trenger for grønn omstilling, et høyproduktivt arbeidsliv og gode velferdstjenester også i fremtiden.
Annonse

– Knapphet på kompetanse og arbeidskraft er allerede en utfordring for å oppnå samfunnsmessige mål om grønn omstilling, næringsutvikling og velferd, og utfordringen vil bli større framover. Vi må derfor både øke tilfanget av arbeidskraft gjennom å inkludere flere i arbeidslivet, gi unge og de som er i arbeidslivet tilgang til utdanning og kompetanse det er behov for, og sørge for at de som har utdanning fra utlandet får godkjent og brukt sin utdanning i Norge, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

På alle disse områdene har HK-dir. viktige roller og oppgaver.

Annonse

– Vi gleder oss til å følge opp og sørge for at viktige politiske mål blir omsatt i praksis. På tvers av innsatsområdene i meldingen trenger både politikerne og utdanningsaktørene et godt kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovene, og det er en høyt prioritert oppgave for direktoratet å bidra med slik kunnskap i årene framover, sier Skule.

Kvalifisere arbeidskraftreserven
Det norske arbeidsmarkedet mangler rundt 70.000 arbeidstakere, ifølge Navs bedriftsundersøkelse. Skule mener det er viktig å fortsette å jobbe med å kvalifisere og inkludere arbeidskraftreserven.

– Når mange sektorer mangler kompetent arbeidskraft er det viktig å øke det totale tilbudet, gjennom å sørge for at de som står utenfor, eller som er i ferd med å falle ut, får den kompetansen arbeidslivet etterspør. Her er fullføring av videregående opplæring avgjørende, sier Skule.

HK-dir. har gjennom flere år utviklet en ny modell for modulbasert og fleksibel grunnopplæring for voksne, i tett samarbeid med kommunesektoren.

Gjennom Fullføringsreformen blir modulstrukturert opplæring den nye hovedmodellen i grunnopplæringen for voksne, noe som vil legge til rette for at voksne kan ta et fagbrev kombinert med jobb i et tempo som passer dem, eller veksle mellom jobb og utdanning.

Direktoratet samarbeider også tett med Arbeids- og velferdsetaten (AID), fylkeskommunene og IMDi om tilpasset opplæring for innvandrere og de som står utenfor arbeidslivet.

Gjennom tilskuddsordninger som Fagbrev på jobb og tilskudd til yrkesfaglig rekvalifisering, og programmet Kompetansepluss som gir voksne grunnleggende ferdigheter på jobb eller gjennom frivilligheten, bidrar direktoratet til å kvalifisere mange ulike målgrupper til et mer kompetansekrevende arbeidsliv.

– Vi vil også følge opp regjeringens invitasjon til bedre samhandling mellom HK-dir. som godkjenner utenlandsk utdanning, og de øvrige myndighetene på godkjenningsområdet, understreker direktøren.

Flere med høyere yrkesfaglig utdanning der behovene er størst
Regjeringen vil prioritere studieplasser innenfor tekniske fag, helse- og omsorgsfag og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet. HK-dir. forvalter driftstilskuddet til fylkene, og får en viktig rolle i oppfølgingen av dette.

– Kompetansebehovsutvalget har pekt på store behov på disse fagområdene framover. Flere studieplasser på disse områdene vil skape bedre karrieremuligheter for de som har fagbrev. En høy andel av tilbudene er nett- og samlingsbaserte, og fagskolene er viktige for å tilby fleksible etter- og videreutdanning, påpeker Skule.

Bedre kobling og dimensjonering
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe understreket i sin fremleggelse av Utsynsmeldingen at regjeringen forventer at høyere utdanningsinstitusjoner nå øker kapasiteten på områder som er særlig etterspurt av arbeidslivet som IT, helse og omsorg samt utdanninger som er viktige for grønn omstilling.

– Meldingen understreker behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget for dette dimensjoneringsarbeidet. Vi jobber med et oppdrag om dette fra departementet, og er for tiden i dialog med universitets- og høgskolesektoren om hvilke behov institusjonene har for slik kunnskap, sier Skule.

Regjeringen vil videreføre og videreutvikle bransjeprogrammer og Industrifagskolen, som er blant HK-dir. sine viktigste virkemidler for å stimulere til utvikling av utdanningstilbud tilpasset de særegne behovene i hver enkelt bransje.

– Vi ser fram til å samarbeide med partene i arbeidslivet og departementet både om dette, og om arbeidet med en kompetansereform for arbeidslivet, sier Skule.

Informerte valg og god karriereveiledning
Utdanningssøkernes valg spiller en stor rolle for dimensjoneringen av utdanningstilbudet og hva slags kompetanse som tilføres arbeidsmarkedet. Direktoratet gjennomfører årlig undersøkelsen om utdanningsvalg blant unge og voksne. Her undersøkes blant annet hva som påvirker enkeltindivider i valg av utdanning.

– Vi ser at unge ofte velger utdanning basert på faglig interesse, og at utdanningen resulterer i jobb. I valg av utdanning er det derfor viktig at enkeltindivider har tilgang på kvalitetssikret informasjon om hvilke utdannings- og jobbmuligheter de har.

Direktoratet har også ansvar for offentlige, kvalitetssikrede og gratis tjenester som karriereveiledning.no og utdanning.no.

HK-dir. har utviklet et rammeverk for kvalitet i karriereveiledningen i alle sektorer som bidrar til kvalitetsutvikling, og til at de som mottar slik veiledning utvikler god karrierekompetanse.

– God informasjon og veiledning til de som skal velge utdanning eller bytte karriere er lite omtalt i meldingen, men er avgjørende for å sikre god tilpasning mellom tilbud og etterspørsel, avslutter Skule.

Direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Del:
Annonse