Samhandlingsreformen overførte en rekke oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og sykehus til kommunehelsetjenesten. Det var jo på mange måter fornuftig, effektivt og billig. Fastlegen håndterer 85-90 prosent av alle henvendelser selv, til 10 prosent av helsebudsjettet.
Da samhandlingsreformen ble innført i 2011, sa daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen, at nye oppgaver medførte behov for 2.000 nye fastleger – de kom aldri. Men oppgavene kom, som vanlig uten medfølgende ressurser, og alle kommuner kjenner til dette på en rekke oppgaveområder.
Driftstilskuddet for spesialister i allmennmedisin og andre spesialister, var omtrent på samme nivå rundt årtusenskiftet. Nå får andre spesialister 2-3 ganger så mye tilskudd som fastlegene.
Det er verd å merke seg at allmennleger nå er spesialister på lik linje med andre spesialister, med 12 års utdannelse etter videregående, og krav til resertifisering hvert 5. år.
I tillegg får andre spesialister bedre betalt for de samme oppgaver, selv om det kreves helt likt utstyr.
Tilskuddet til allmennleger har de siste 20 år økt med ca. 23 prosent, mens pris og lønnsvekst har økt med 52 prosent.
Økende arbeidsoppgaver og reduksjon i statlige tilskudd, danner bakgrunnen for krisen i fastlegeordningen. I dag står 250.000 nordmenn uten fastlege og tallet er stigende.
Kjerkol bevilger 720 millioner (på årsbasis) til fastlegeordningen. Det er lite, men selvfølgelig bedre enn ingenting. Det kreves antagelig 4-5 ganger så mye, hvis vi ønsker tydelig effekt. Det er beregnet at det vil koste minst 11 milliarder å gjøre alle fastleger fastlønnet, så redningsaksjonen vil uansett være lønnsom investering for myndighetene.
Den forrige regjerings handlingsplan for fastlegeordningen var underfinansiert med en årlig bevilgning på 400 millioner. Planen var for øvrig på mange måter god, utarbeidet i samarbeid med dem som arbeidet i faget.
Innretningen på det tilskudd som nå foreslås, er imidlertid katastrofal og frarådet av alle faglige instanser. Tilskuddet graderes etter kjønn, alder og antatt belastning på helsevesenet. Eldre fastleger med «tunge» lister, kan arbeide mindre, det vil si kutte i sine lister. Flere pasienter blir uten fastlege. Unge leger med «lette» pasienter tilgodeses ikke. Unge pasienter er ikke nødvendigvis lite ressurskrevende. Usikkerhet og psykiske lidelser krever betydelig innsats fra helsevesenet.
Tiltaket bidrar således ikke til rekruttering, tvert imot. Ministerens tiltak, som kommer fem uker før hennes eget utvalg skal fremlegge sin rapport (!!), har ingen rekrutteringseffekt. Den foreslåtte ordning er utprøvd i Danmark uten positiv effekt.
Det eneste som løser krisen, er flere fastleger.
Tromsø og enkelte andre kommuner har løst fastlegekrisen lokalt ved enkle økonomiske grep, rekrutteringsproblemet er borte.
Øvre Eiker kommune har vedtatt en del av Tromsømodellen (Kontanttilskudd ved kjøp av hjemmel, økonomisk kompensasjon ved sykedager og kostnadsfri spesialisering) og fikk ved nylig utlysning søkere til alle de tre hjemlene som var utlyst. Nå ble bare en hjemmel besatt, men bare det faktum at det kom søkere til alle, er oppsiktsvekkende godt.
To hjemler utlyses nå på nytt. Øvre Eiker Høyre er innstilt på å innføre hele Tromsømodellen (60% økning av driftstilskudd opp til 1.000 pasienter) hvis det blir nødvendig for å få tilstrekkelig kapasitet i kommunens legetjenester.
Øvre Eiker Høyre vil sikre en legetjeneste som gir alle innbyggere den lovmessige rett de har til egen fastlege, Tilbudet må dimensjoneres slik at det gis reell mulighet for bytte av fastlege, der det blir nødvendig.
Hans Kristian Sveaas
Øvre Eiker Høyre
FLERE SAKER
Kronikk: Sammen skaper vi et livskraftig demokrati
Feigt å ikke vise solidaritet med folket på Gasa
Kuttene i kollektiv er oppskriften på kollaps