De unnlater å sette fokus på årsakene til at ansatte forsvinner fra offentlige helsetjenester.
Våre sykehus er organisert som om de skulle være rene produksjonsbedrifter, styrt etter økonomiske retningslinjer. Fokus rettes ikke, slik det burde gjøres, mot tjenesteyting basert på behovet for helsetjenester. Sykehus etter sykehus får beskjed om å skjære ned på aktiviteten for å holde budsjettene, helt uavhengig av helsefaglige behov.
Nye sykehus bygges for små, for nettopp å holde budsjettet. Relativt nybygde Kalnes er allerede for lite, og nye Dammen sykehus er for lite før det er tatt i bruk. Kreftavdelingen på dagens sykehus i Drammen har for eksempel 15 plasser og får kun én ekstra plass i det nye sykehuset. De baserer seg på beregnet behov, men bruker tall fra mange år tilbake og ser suverent bort fra at antall behandlinger mot kreftsykdommer har økt med 30 prosent bare de siste to til tre årene.
Nedbygging av psykiatrien med skrikende mangel på sengeplasser er velkjent.
Dette offentlige helsevesenet vil altså regjeringen gi monopol på å yte helsetjenester. Dette gjør de uten tanke på stimulerende tiltak som gode arbeidsforhold og anstendig lønn. Sykepleierne er grovt underbetalt, noe som medfører lav rekruttering til yrket og at sykepleierne ikke orker å stå i jobben.
Er det da noe rart at helsearbeidere søker seg over i det private, hvor faglige vurderinger styrer og lønnen er bedre? Regjeringen er beredt til å bruke tvang for å sikre bemanning av offentlige helsetilbud.
Tidligere kunne alle få tilgang til private helsetjenester, finansiert fra det offentlig, på lik linje med behandling i offentlige sykehus. Staten inngikk avtaler om hva de private skulle utføre og til hvilken pris.
Pasientene ble prioritert ut fra helsemessig vurdering, ikke ut fra økonomisk evne. Denne ordningen ble skrotet av dagens regjering, noe som har bidratt til lengre ventelister og to-deling av det norske helsevesen. De aller fleste har ikke råd til å betale i dyre dommer for private helsetjenester, og løsningen har blitt helseforsikringer.
Problemet med helseforsikringer at du da kjøper deg rask behandling uten at det foreligger noen form for helsemessig vurdering. En pasient med helseforsikring kan kjøpe seg plass i køen foran en pasient uten forsikring, men med en potensielt alvorligere sykdom. Dette er uheldig.
I stedet for å samarbeide med private helsetilbud, slik som før, truer nå regjeringen med å forby slike tjenester. I sin ideologiske privatofobi velger de altså å gi befolkningen dårlige helsetilbud, lenger ventetid og lenger sykdomsvarighet med behov for lengre sykemeldinger.
Landets fastleger er i hovedsak organiserte som private foretak finansiert av det offentlige. Vi kan frykte at hele fastlegeordningen står i fare for å bli sosialisert. Dette er utredet og vil koste minimum 11 milliarder kroner, samtidig som det vil bli behov for minst dobbelt så mange fastleger.
Vi kan jo håpe at dette skremmer regjeringen fra et slikt grep, men på den annen side pleier jo ikke denne regjering å ta hensyn til kostnader eller praktiske konsekvenser når ideologiske kjepphester skal ris.
Hans Kristian Sveaas
Øvre Eiker Høyre
Pensjonert fastlege
FLERE SAKER
Høstferien er viktig selv uten potethøsting
Distrikts-Norge kan ikke ta kostnaden alene – nettleien må utjevnes
Ender kildesortert plast i forbrenningsovner?