Denne regntunge kvelden i april ble intet unntak. Det ble enda en bekreftelse på regelen som sier at Tussmørk gir opplevelser. Nok en gang kunne biblioteket notere seg for et smekkfullt lokale og kvalitetsarbeid fra scene og husets lydmann Mats Nedberg.
Jeg knekker sammen med en gang og sier at jeg ikke hadde hørt Killieburne Brae live tidligere. I hvert fall ikke det jeg kan huske. Det er kanskje litt flaut, men det får stå sin prøve.
Hørt om de hadde jeg – og spilt musikken deres både hjemme og i radiosammenheng i «tidligere tider». Men jeg husker NRK-programmet «Da KORK kom til bygda». Altså Kringkastingsorkesteret.
Jeg husker forhåndsomtalen; I kveld reiser programleder Linn Skåber til Modum for å få en lokal trubadur, et irsk band som ikke kan noter og en 88 år gammel tubaist til å skinne. Det var 2.000 jublende moinger i salen og 508.000 seere. Og Killieburne Brae tok meg og mange med storm.
Samme høst slapp gjengen albumet Men of humble means, som kan spores opp på Spotify.
De seks herremenn har tidligere gjestet Tussmørk. Faktisk to ganger, så dette ble den tredje.
Bandet kommer hovedsakelig fra Modum og Sigdal, og ble startet i 2001, så disse gutta har holdt på med sitt i mange år nå. Det viste de vel også fra scenen denne kvelden. Både musikalsk og verbalt. De kjenner hverandre godt og den fleipete tonen de hadde seg imellom. Den smitta ut i salen.
Det ble en heidundrende irsk pubaften på biblioteket i Hokksund, selvsagt i en noe neddempet og akustisk versjon i motsetning til hvor disse herrene vanligvis spiller. På de stedene er det høy begersvingning og høy publikumslyd.
På biblioteket denne kvelden var det også begersvinging og publikumslyd, men milevis unna en irsk fest på lokalet eller puben. Det fikk bandets Audun Eken til å servere følgende: «Der vi vanligvis spellær er det mye mer lyd og alkoholinntaket er nok litt annerledes, for å si det sånn. Detta er så moro. Men vi kan jo ikke spella så mye feil som vi ønsker eller pleier…
Det jeg velger å påstå er et Norges beste band i denne sjangeren består av:
Petter Fuhre: sang, gitar, tinnfløyter, bouzouki
Oskar Fidjestøl: sang, gitar, banjo, bouzouki
Bjørn Tore Roksvåg: Fele, kor
Audun Eken: En- to- og trerader, bodhran, kor
Kjell Otto Bøyeie: Bass, kor
Ragnar Moen: Trommer, perkusjon, kor
Killieburne Brae, som består av et knippe med utrolige gode musikere, har altså nå i et par tiår utforsket den fantastiske musikkskatten som irsk tradisjonsmusikk er. Da er det heller ikke unaturlig med hyppige musikalske avstikkere til Skottland og en og annen over til USA, i tillegg til å utvikle egne låter, og å presentere alt dette på en måte som bare denne gjengen kan.
Det svingte godt av feler, trekkspell, fløyter og gitarer blant bøker, folk, bass, trommer og banjo denne kvelden.
Det var tidvis sart og beint fram vakkert. Men det var også vilt og heftig. Og tidvis minna biblioteket i Hokksund om en svært så brun pub i Dublin.
En regntung torsdag kveld da Killieburne Brae ga et smekkfullt bibliotek ekte irsk pubstemning. I en noe neddempet og akustisk versjon. Det ble nok en kveld for minneboka.
Tor Kennet Talmo
Anmelder
FLERE SAKER
Peer Gynt i ny fatning med Fiskum-teater
Forbereder seg på skogbrannsesongen med felles øvelse
Felleskjøpet: Nå kan ordføreren starte som «potetbonde»