Kommunestyret i Drammen består av 54 folkevalgte som bør ha god kunnskap om prosessen rundt nedleggelsen av Nedre Eiker kommune i 2016. De bør også kjenne til den store misnøyen blant Nedre Eikers innbyggere, som med god grunn føler seg ført bak lyset. Vi har opplevd alle negative konsekvensene av kommunesammenslåingen og registrert alle de brutte løftene.
Likevel var det bare 16 av kommunestyrets medlemmer som valgte å støtte innbyggernes rettmessige krav om ny folkeavstemning.
De selvutnevnte styringspartiene AP og Høyre viste tydelig forakt mot folkekravet.
Dette ble tydelig da deres talsmenn i saken, Kristin Moe Surlien fra Høyre og Lina Strandbråten fra AP. Begge fremsto nesten fornærmet over innbyggernes initiativ. Her ønsket de ingen innblanding fra «folk flest».
Poenget med oppløsningen er at det skal lønne seg økonomisk både på kort og lengre sikt.
Toppen av kransekaka sto nok partihopperen Ståle Sørensens for med sin ville påstand om at en kommuneoppløsning ville beløpe seg til 400 millioner.
Han ble tett fulgt av Senterpartiets kommende ordførerkandidat, Simon Nordanger, som beklaget at han måtte stemme mot folkeavstemningen fordi Nedre Eiker «aldri kunne klare seg økonomisk». Det var dessverre ingen i salen som stilte spørsmål rundt påstandene.
Hvor de to har fått tallmaterialet fra fremstår som en gåte.
Kostnadene til oppløsning avhenger fullt og helt av hvordan en slik prosess gjennomføres og vil uansett koste mindre enn selve sammenslåingen.
Samtidig får Drammen mulighet til å slanke sin overdimensjonerte administrasjon.
Tradisjonen med folkeavstemninger er lang i Norge
Hensikten med vår kampanje for Nedre Eiker er at vi ønsker en fremtidsrettet og bærekraftig kommune. Vi vil gjenopprette lokaldemokratiet og folks engasjement for egen bygd.
Flere av motstanderne av folkeavstemning snakket om demokratiske prinsipper hvor de som folkevalgte, helt uavhengig av folkelige krav, skal ta alle beslutninger på våre vegne. Folket skal kun si sin mening hvert fjerde år.
De må ha oversett tradisjonen med folkeavstemninger helt fra unionsoppløsningen i 1905, som har blitt benyttet i forbindelse med viktige, eksistensielle saker med stor betydning for landet og innbyggerne. De må også ha glemt stortingets vedtak fra 1995 om at innbyggerne skal høres i saker som angår sammenslåing av kommuner.
Spesielt i lokale saker har folkeavstemning blitt benyttet flere ganger og med svært få unntak har politikerne valgt å følge innbyggernes råd.
Siste ord er neppe sagt
Selv om resultatet av behandlingen var skuffende, var det tross alt 30 prosent av de folkevalgte som støttet innbyggerinitiativet.
Flertallet fikk derimot vist sin uvilje mot innbyggerinitiativ og folkeavstemninger og valgte å lukke øynene for elendigheten kommunesammenslåingen har skapt for innbyggerne i Nedre Eiker. Det er faktisk mulig at både Drammenserne og Svelvikingene føler det samme.
Spørsmålet blir nå om kommunestyrets nei vil nøre opp under motstanden mot «nye» Drammen og føre til nye innbyggerinitiativ.
Det blir også interessant å se om oppløsingsspørsmålet blir en valgkampsak til høstens kommunevalg.
Tor Horgen Ellingsen
Leder i For Nedre Eiker.
FLERE SAKER
Kan russefeiringen komme inn i et nytt spor?
Vi trenger en sterk fellesskole i Øvre Eiker
Høyrepartiene vil svekke det offentlige skoletilbudet i Øvre Eiker