Vi som jobber kommunalt veit selvsagt at det å være kostnadseffektive er nødvendig, og vi setter pris på å arbeide i en kommune som har god økonomistyring. Samtidig har vi lyst til å gi et innblikk i hva vi får for penga når vi bruker nest minst penger i landet:
– Ei. Ja, ei, lærebok per elev. Elevene på Hokksund ungdomsskole har matematikkbok. Ett trinn har lærebok i naturfag. Ellers har vi bøker fra gammel læreplan. Noen av disse er 15 år eller eldre. Ja, da, elevene har hver sin chromebook med oppdaterte digitale læremidler.
Problemet er at de digitale læremidlene aldri var ment å skulle erstatte fysiske lærebøker, men være et supplement. Ikke er det mulig å drive fullverdig undervisning ut ifra det vi har tilgjengelig av fagstoff der heller. Så da kopierer vi da. Sikkert ulovlig også. Og står i en skvis mellom å gjøre det som er innafor lovlig sett og hva som må til for å kunne gi god opplæring. Det er nemlig ikke bare å hente informasjon fra ulike kilder på internett, når det skal være forståelig for 13-16-åringer.
– Dere får et sykefravær som tidvis er skyhøyt. Som ikke handler om at vi ikke trives på jobb, men som kommer av at vi står i en spagat mellom ressursene vi har tilgjengelig og tilbudet vi ser at elevene trenger. Det er ikke slik at vi forventer gull og grønne skoger, men nok romslighet i økonomi til å kunne gi elevene et tilbud de faktisk har nytte av. Som gjør at elevene får tilpasninger nok til å føle mestring hver dag. Som gjør at de trives og lykkes og får lyst til å komme på skolen, framfor å havne i en ond sirkel av skolefravær.
Elever som mestrer, lykkes og blir sett har også et mindre behov for å markere seg med dårlig atferd. Be gjerne om å få innsikt i antall avviksmeldinger som sendes inn fra skolene rundt om i kommunen. Da vil dere antagelig se at det like gjerne kunne vært Øvre Eiker som sto på avisforsidene rundt om, når det gjelder antall krenkelser og vold mot lærere.
– Dere får flere elever som må ha ekstra tilrettelegginger, som igjen koster mer og spiser av allerede trange budsjetter. Spesialundervisning, eller elever som må ha sin undervisning på alternative opplæringsarenaer. Elever som vi kanskje hadde klart å beholde innafor normale skoledager i større grad dersom vi hadde vært mange nok hender til å lage tilrettelegginger i klasserommet. For det er rett og slett ikke mulig for én lærer i et klasserom med 25-30 elever å lage gode tilrettelegginger for alle på én og samme tid.
– Dere får ansatte som ser etter nye arbeidsplasser. Spesielt de med erfaring, som kjenner at strikken er dratt langt nok. Som tenker at de vil bruke kompetansen sin i en annen kommune, eller kanskje i en helt annen sektor. Ansatte som selvsagt kan erstattes, for det kan alle, men som gjør at skolen mister kontinuitet, personlighet og stabilitet.
Vi setter pris på at ordføreren anerkjenner jobben som blir gjort av de skoleansatte i kommunen. Samtidig vil vi påpeke at grunnen til at det er mulig å drive oppvekst- og helsesektoren på lavbudsjett er at det er nok ansatte som går langt utafor sin stillingsinstruks og prosent for å få det til å gå opp.
For vi jobber med folk. Tidvis også veldig sårbare folk, for oss ungdommer i brytningstid. Det handler om samvittighet ovenfor de vi tilbringer 190 skoledager i året sammen med. Det er det som gjør at vi kan bruke nest minst penger på skole i Norge. Forskjellen er vel bare at vi ikke syns det er noe å skryte av.
Hilsen
Medlemmer i Utdanningsforbundet ved Hokksund Ungdomsskole
Det var dette innlegget på Facebook som gjorde at flere lærere har gått sammen om å skrive dette innlegget.
FLERE SAKER
Høstferien er viktig selv uten potethøsting
Distrikts-Norge kan ikke ta kostnaden alene – nettleien må utjevnes
Ender kildesortert plast i forbrenningsovner?