De nye nordiske kostrådsanbefalingene (NNR2023) er ferdigstilt, og bærekraft er for første gang innlemmet i anbefalingene om hva vi bør spise. MatPrat har tatt aktivt del i høringsrundene, og har ved en rekke anledninger kritisert arbeidet med rapporten. Nå legger MatPrat frem en liste med 100 grunner til å stille spørsmål ved NNR-prosessen.
– Dette er veldig komplekse tema som kan være utfordrende for folk å sette seg inn i. Vi håper at lista gjør det lettere for befolkningen å forstå hva som er kritikkverdig ved hvordan rådene har blitt utarbeidet.
Listen over 100 grunner omhandler blant annet at det er åpenbar mangel på bærekraftkompetanse i ekspertgruppen, interessekonflikter og bruk av en tankesmie med ideologisk tilnærming. Kritikken påpeker også manglende evne til å se helheten; i bakgrunnsartiklene på bærekraft beskrives husdyra som et ubetinget onde, skriver MatPrat i en pressemelding.
– Å styrke bærekraften i matsystemet er et utrolig viktig arbeid som står høyt på agendaen i det norske landbruket. Det er synd at prosessen med å integrere bærekraft i kostrådene har vært så dårlig. Vi risikerer at et faggrunnlag med svak vitenskapelig forankring ikke bare blir stående, men også blir brukt som grunnlag inn i andre prosesser.
– En bærekraftig utvikling er avhengig av samarbeid. For å oppnå det må vi kunne stole på at de faglige fundamentene står fjellstøtt og reflekter solid og objektiv forskning, avslutter Lekang.
FLERE SAKER
Dømt for grov hvitvasking av millionbeløp
Nå er det forbudt å gifte seg med søskenbarnet sitt
382.000 lette kjøretøy med bremsefeil på EU-kontroll