Etter flere år med forfall så Tingstua i Hokksund alt annet enn bra ut da Sparebanken Øst begynte prosessen med å kjøpe bygget i 2013. Året etter startet prosessen med å få kjøpt bygget av Øvre Eiker kommune, som hadde latt det forfalle. Høsten 2017 kunne bygget skjøtes over til banken og Stiftelsen Tingstua – som nå står som formell eier av bygget.
Adm. dir. Pål Strand i Sparebanken Øst, bor selv i Gamle-Hokksund, og så til stadighet bygget forfalle. Gjennom egen erfaring vet han også at det å restaurere gamle verneverdige bygg er en langsommelig og kostbar affære. Pål eier nemlig bygget som før ble kalt «forargelsens hus» i krysset mellom Dynge og Hobbelstadgata. Det er bolighuset som er fredet og det er lite du får lov til å gjøre utvendig med dette bygget.
Bygg med historisk sus
Tingstuas historie skriver seg tilbake til 1839 til 1840. Året før – altså i 1838 kjøpte Egers Commune tomta av Peder Larsen for 200 spesidaler og byggingen av møte- og administrasjonslokale til kommunen kunne begynne. Det var også plass til et rettslokale for Herredsretten i Eiker, Modum og Sigdal Sorenskriveri. I tillegg benyttet banken lokalene til sin virksomhet fra 1842 og fram til de bygde på huset med en egen inngang og et hvelv.
Ifølge Lokalhistoriewiki.no kostet byggingen hele 1.500 spesidaler, noe som var 600 spesidaler mer enn budsjettert.
Både banken og kommunen flyttet ut fra bygget i 1916 da de flyttet til det vi i dag kjenner som «Gamle-Banken» ved stasjonen. Dette var også begynnelsen på flyttingen av Hokksund sentrum til vestsiden av Drammenselva.
Tingstua ble fortsatt brukt som rettslokale i mange år, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved Sorenskrivergaarden. Etter krigen fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank- og kommunelokalet.
Da det nye Øvre Eiker Rådhus sto ferdig i 1972, hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen ble leid ut til forskjellige formål, blant annet til Øvre Eiker kunstforening, og de siste årene før salget til et til et kunstnermiljø med kunstnere som Anne Pfeffer Gjengedal, Eva Beate Laugerud (1973-), Margrethe Loe Elde, Kristin Ophus og Gunnlaug Moen Hembery. Her lå også kulturkafeen Cecil’s Café. Det har også vært avholdt egne kunstutstillinger og konserter på eiendommen i regi av flere ulike initiativtakere.
Tilbake til røttene
Det var altså i Tingstua at dagens Sparebanken Øst hadde sine første driftsår. Forslaget om å opprette en bank for Eger ble fremmet i Formannskapet og behandlet i Herredstyret 3. april 1839. Forslaget ble enstemmig vedtatt og en komité på fem medlemmer fikk i oppdrag å lage en søknad om å opprette en bank i Egers Prestegjeld.
Søknaden og planen ble fremmet for Herredstyret 4. september 1839 og sendt for kongelig approbasjon i mai året etter, men søknaden ble ikke godkjent av kongen. Bygdemagasinet – bedre kjent som Kornmagasinet skulle etter planen danne grunnlaget for etableringen av banken, men først måtte overskridelsene på byggeprosjektet dekkes inn.
Deretter kom det forslag om å folkefinansiere banken gjennom en innbydelse til innbyggerne om å bidra med kapital til å starte en egen bank i bygda. Det var 261 personer som bidro med til sammen 309 spesidaler og litt til. Da dette var i orden ble det etablert en prøvesparebank etter avtale med ordfører og alle som hadde bidratt med mer enn én spesidaler. 14. desember 1841 ble det valgt formann og viseformann som skulle jobbe videre med å få banken opp og gå.
Langvarig prosess
Etter en lang prosess med dialog og forhandlinger, kjøpte altså banken Tingstua i november 2017 og skjøtet ble underskrevet i januar året etter.
Sparebanken Øst besluttet å opprette en stiftelse som skulle ta seg av oppussingen, vedlikehold og senere drift av bygningen. I styret satt Finn Mathisen, Leif Ove Sørby, Nina Sem, Kjell Engen og Pål Strand. Sistnevnte har fungert som en «gudfar» for prosjektet og det sies at det aller meste av oppussingen er personlig godkjent av Pål Strand.
– Vår primære oppgave var å redde det viktige bygget for lokalsamfunnet fra forfall. Bygget var i svært dårlig forfatning etter år med manglende vedlikehold og interesse fra Øvre Eiker kommune. I tillegg var ikke bruken de siste årene forenlig med å ivareta bygget på en god måte, sier Pål Strand til Eikernytt.no.
Han tar oss med på en rundtur og forteller om alt som er gjort med bygget. Og det er det meste. For skal du restaurere et nesten 200 år gammelt bygg på en skikkelig måte, må du bokstavelig talt ned til bjelkelaget.
Her er det meste byttet ut, men den gamle sjelen i bygget er beholdt intakt – både utvendig og innvendig. Det er Eiker Trevare og Hobbelstad & Rønning som har stått for arbeidene sammen med andre lokale håndverksbedrifter.
Blant annet ble det avdekket gamle tapeter som er rekonstruert og som nå pryder veggene i det som er salen i bygget. Dette er den nordligste delen av bygget som banken bygget på og hvor vi fortsatt finner hvelvet de hadde beholdningen sin i.
Kunstsamling og museum
– Vi har lenge ønsket å samle bankens historie på ett sted. Til nå har vi hatt historiske ting lagret litt her og der, men nå skal disse settes i stand og flyttes til Tingstua hvor vi satser på å få et lite, men godt museum for hva Eiker Sparebank og nå Sparebanken Øst har betydd for bygda, sier Strand.
Han viser fram den originale protokollen fra stiftelsen av banken, tapetet og noe utstyr til. Men mer skal det altså bli. I tillegg er rommene dekorert med informasjonstavler og bilder med historisk verdi og utvikling.
Men også moderne teknologi har fått plass. Blant annet er det utviklet det vi kan kalle et bankspill som besøkende kan teste kunnskapene sine på og de kan spille mot hverandre med resultater på en storskjerm.
Lars Andreas Kristiansen er daglig leder på Vestfossen Kunstlaboratorium. Men han tar også på seg oppdrag som å være kurator for kunstutstillingene på Tingstua. Her finnes det nemlig mye kunst fra lokale kunstnere i Eiker og Drammen. Mye henger allerede på veggene, men mer kommer.
Utstillingen består av noen bilder som banken har eid fra før, mens de fleste bildene er kjøpt inn til dette formålet. Samlet sett skal de gi et bilde av kunsthistorien i Eiker og Drammen gjennom 200 år.
Mest til intern bruk
Første etasje er primært museum og utstillinger samt noen møterom og toaletter. Andre etasje inneholder kunstutstillingen, møterom og et stort kjøkken. Møbleringen i møtelokalene kan minne om «gamle dager» med store tunge bord og stoler. På veggene henger det kunst og store TV-skjermer. Her skal banken nemlig ha undervisning og opplæring av blant annet nye ansatte og banken vil benytte disse lokalene til sin interne møtevirksomhet.
I hele Tingstua er det også gamle møbler. De er ifølge Pål Strand kjøpt brukt eller fått i gave og så satt i stand for å gi bygget et tidsriktig bilde. Her er det lagt ned mye arbeid i restaureringen og ikke minst utvelgelse av møbler til de enkelte rommene.
Selv om banken sier at de primært skal bruke Tingstua til internt bruk, er de ikke fremmede for utleie til lokale bedrifter eller andre som trenger møterom. Men her blir det ikke «bygdefester» av noe slag. Det skal også samarbeides med Nøstetangen Museum om ulike arrangementer.
– Vi kommer til å ha bygget åpent når det skjer ting i Gamle-Hokksund og på forespørsel, men det kommer ikke til å bli noen daglig eller fast åpningstid her, sier Pål Strand.
FLERE SAKER
Kjørte av veien på Ormåsen – mistet lappen
Elevrådet ved Eiker VGS kåret til fylkets beste
Imponerende innsats av ungdommene i ny oppføring av Peer Gynt