23. juni 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Mushaga Bakenga har selv opplevd hets uten at noen ville gripe inn. Han er med på denne kampanjen.

Over halvparten av oss gjør ingenting når vi er vitne til hets

En fersk undersøkelse som Amnesty International Norge, Catalysts og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har gjennomført, viser at 56 prosent av befolkningen ikke gjør noen ting når de er vitne til hets.
Annonse

– Dette ønsker vi å gjøre noe med. Derfor lanserer vi sist uke holdningskampanjen «Stillhet sårer», sier NIMs direktør Adele Mestad.

Kampanjen tar utgangspunkt i tilskuerintervensjon, som handler om at personer som observerer skadelige hendelser, griper inn eller gjør noe for å støtte de som blir utsatt for hets og sjikane.

Annonse

– Hets er et samfunnsproblem. Her har både stat og folk et ansvar. Noen få hatefulle ytringer er så alvorlige at de er straffbare, men de aller fleste sårende og fæle ytringer er lovlige. De må vi motarbeide på andre måter enn med straff, og her har alle et felles ansvar, sier NIMs direktør Adele Mestad om bakgrunnen for dette felles initiativet.

– Kjernen i ytringsfriheten er at vi må ta til motmæle mot det vi mener er feil. Tilskuerintervensjon handler dypest sett om å bidra til at flere av oss tar ansvar for vår felles offentlighet – som vi alle er avhengige av i demokratiet vårt, sier Mestad.

Tilskuerintervensjon kan ha stor betydning for personer som opplever hets, rasisme og diskriminering fordi det kan redusere risikoen for eskalering, forebygge fysiske, psykiske og sosiale skader, og redusere sannsynligheten for lignende hendelser i fremtiden.

– Det er viktig at flere forstår hvilken betydning de kan ha når de er vitne til hets, rasisme, og diskriminering. Alle kan gjøre noe for den som blir utsatt for denne typen overgrep. For å beskytte mennesker som blir utsatt for hets, trenger vi handling fra politikere, men også fra vanlige folk som deg og meg, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty.

– Jeg vet at hets rammer ofrene dobbelt så hardt når det er tilskuere til stede som ikke foretar seg noe. Det har jeg selv erfart. At over halvparten av befolkningen ikke gjør noe, må det gå an å gjøre noe med, sier Catalysts leder Lisa Cooper.

Undersøkelsen viser at mange ikke griper inn fordi de er bekymret for konsekvensene av å gripe inn eller mener at det ikke angår dem.

– Det er et paradoks at 84 prosent mener at de bør gjøre noe når de er vitne til hets, men likevel gjør 56 prosent ingenting. Derfor har Catalysts, Amnesty og NIM utviklet konkrete strategier for hvordan man trygt kan gripe inn. Vi håper dette bidrar til at flere gjør noe, sier Cooper.

Kampanjen, som er støttet av Sparebankstiftelsen DNB og Bufdir, består av videoer, workshops, undervisningsopplegg og en rapport om temaet. Alt er tilgjengelig på https://www.stillhetsarer.no/

Stillhet sårer
– Når vi blir hetset, og ingen griper inn, så har det en forsterkende effekt og det oppleves veldig ensomt. Én ting er de som lirer av seg hetsen, men at ingen griper inn og kommer til mitt forsvar gjør at det oppleves som om alle aksepterer oppførselen. Om bare én person hadde grepet inn, hadde det føltes mye lettere å håndtere frustrasjonen. Å føle seg alene i slike tilfeller gjør situasjonen definitivt verre.

Det sier Stabæk-spiller Mushaga Bakenga, som er en av deltakerne i kampanjefilmene, og som har erfart hvordan det føles å bli hetset uten at noen griper inn. I tillegg til Mushaga Bakengas historie formidles historiene til Rita Helmi T. Laakso og Tamina Sheriffdeen Rauf i kampanjen.

Bruno Kvae fra filmbyrået Clockwork i samarbeid med Gard Aleksander fra dokumentarfilmselskapet NeedToKnow står bak idé, konsept og produksjon av kampanjefilmene.

Hat og hets er et samfunnsproblem
Ytringsfrihetskommisjonen viser til at forekomsten av trusler, hatefulle ytringer og ulike former for sjikane er en utfordring for ytringsfriheten i Norge. Dersom dette fører til at enkelte stemmer og perspektiver systematisk blir usynliggjort, vil det undergrave den åpne og opplyste offentlige samtalen.

– Hat og hets er alvorlig for de det rammer. Men det er også vårt problem som samfunn, og det kan føre til at vi får tilgang på færre stemmer. Da blir offentligheten fattigere, sier Mestad.

– I en tid der stadig flere grupper settes opp mot hverandre, med krig og konflikt som et brutalt bakteppe, ser vi at debattklimaet hardner til, særlig på nett, sier Egenæs.

Men vi kan ikke bare snakke om problemene, vi må gjøre noe også. Ifølge Cooper og Egenæs er det viktig å øve på å gripe inn, for å være i stand til å gjøre det når du befinner deg i en ekte hendelse.

– Ofte blir vi litt tatt på sengen, når slike hendelser oppstår. Derfor er det viktig at vi har tenkt gjennom på forhånd hvordan vi bør reagere. Ved å delta på workshops om tilskuerintervensjon får vi både økt evne, selvtillit og ikke minst vilje, til å gripe inn når vi befinner seg i en skadelig situasjon, sier Cooper.

Kampanjen består derfor av konkrete verktøy, som formidles gjennom workshops for arbeidslivet og undervisningsopplegg for skole, og er ment som et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for alle.

– Vi håper at ny kunnskap, konkrete verktøy for hvordan du kan gripe inn og opplæring i disse, kan bidra til at færre opplever å bli stående alene i situasjoner med hets, rasisme og diskriminering, sier Egenæs.

Del:
Annonse