21. februar 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

NIM og Adele Matheson Mestad (innfelt) lanserte i dag et menneskerettighetskurs for folkevalgte og ansatte i kommunene.

Lanserer krafttak for menneskerettigheter i kommunene

I dag lanserte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) et menneskerettighetskurs for folkevalgte og ansatte i kommunene.
Annonse

– Vi vil hjelpe kommunene med å jobbe mer systematisk med menneskerettigheter, sier NIM-direktør Adele Matheson Mestad.

Formålet med satsingen er å få opp kunnskapen om menneskerettighetene i kommunene. Kurset retter seg mot folkevalgte, ledere, ansatte og personer som driver kontrollarbeid i kommunene.

Annonse

– Kommunene står ofte i førstelinjen for å innfri menneskerettighetene i Norge, innenfor områder som eldreomsorg, barnevern og skole. Samtidig er det nok mange ute i kommunene som er usikre på hva menneskerettighetene er. Vi håper vårt kurs vil bidrar til å øke bevisstheten om menneskerettighetene blant de som jobber eller er folkevalgt i kommunene, sier Mestad.

Kommunene har etter Grunnloven § 92 et selvstendig ansvar for å respektere og sikre menneskerettighetene. En spørreundersøkelse gjennomført av NIM i 2021 viste at kommunale lederes kjennskap til menneskerettighetene er varierende. Samtidig viste undersøkelsen at interessen var stor for å lære mer.

– Vi opplever at det er stor interesse ute i kommunene for hva menneskerettighetene har å si for den enkelte. I mange kommuner har det også blitt gjort mye godt arbeid for å styrke gjennomføringen av særlig barnekonvensjonen. Dette har blant annet ført til bedre medvirkning fra barn i saker som berører dem. Det viser potensialet i å jobbe systematisk med menneskerettigheter på kommunalt nivå, sier Mestad.

Ifølge direktøren kan manglende kunnskap i verste fall bidra til økt risiko for at menneskerettighetene brytes. Hun trekker frem tre eksempler:

• Sivilombudet har i flere avgjørelser konkludert med at kommuner har begrenset de ansattes ytringsfrihet for mye, blant annet på grunn av manglende kunnskap om når lojalitetsplikten kan begrense ytringsfriheten.

• Norge har de senere årene blitt dømt i en rekke barnevernssaker i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Sakene viser at barnevernets kompetanse om gjenforeningsmålsetningen ikke har vært god nok.

• Et landsomfattende tilsyn fra Helsetilsynet fra 2023 konkluderte med at regelverket om tvungen helsehjelp ofte ikke er godt nok forstått og innarbeidet i de undersøkte kommunale helse- og omsorgstjenestene. Manglende kunnskap om når en pasient er samtykkekompetent kan blant annet føre til ulovlig tvangsbruk.

En av kursets målsetninger er å ruste folkevalgte og ansatte til bedre å kjenne igjen situasjoner hvor rettigheter kan komme i spill.

– Kommunalt ansatte i alt fra barnevernstjenesten, skoler, og helsetjeneste har grunnleggende viktige oppgaver med å sikre gjennomføringen av rettigheter. Målet vårt er å hjelpe dem å få menneskerettighetene under huden. På den måten kan vi forhåpentligvis redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd i Norge, sier Mestad.

Mestad anerkjenner samtidig at dette er kompliserte problemstillinger, og at kunnskapsheving bare er en del av løsningen.

– Det er flere forhold som kan gjøre det vanskelig å jobbe strukturelt med menneskerettigheter. I tillegg til kompetanseutfordringer, peker kommunelederne som har svart på vår undersøkelse særlig på tidspress og manglende ressurser. Demografiutviklingen og tilgangen til arbeidskraft øker disse utfordringene. Likevel håper vi at vårt kursopplegg kan være et steg på veien mot en mer systematisk tilnærming til menneskerettighetene i kommunene, avslutter Mestad.

Kurset er tilgjengelig i KS Læring og på NIMs nettsider.

Del:
Annonse