19. juli 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Stadig flere har et akutt behov for hjelp – enten det er gjennom gratis utdeling av mat eller økonomiske bidrag fra venner og familie.

Dobbelt så mange spør om økonomisk hjelp fra venner og familie

I løpet av det siste året er det mange flere som har bedt om penger fra nære relasjoner til nødvendige utgifter. Det viser Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for andre kvartal.
Annonse

– Mer enn hver sjuende nordmann må nå spørre familie og venner om hjelp til helt nødvendige utgifter. Frelsesarmeen ser blant annet i våre matkøer hvor beinhardt det er å be om hjelp for å dekke helt basale behov og hvor lei seg folk blir over å ikke klare å forsørge seg selv, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.

I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer svarer 15 prosent av befolkningen at de har bedt om økonomisk hjelp fra familie og venner i løpet av de siste seks månedene for å dekke nødvendige utgifter. I mai 2023 svarte åtte prosent det samme.

Annonse

På Vestlandet er det flest som har spurt familie og venner om hjelp med 18 prosent i mai i år mot 12 prosent i mai i fjor. Færrest spør om hjelp fra familie og venner i Nord-Norge med 11 prosent i mai i år, mot åtte prosent samme tid i fjor.

Frelsesarmeen og Opinion måler hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen som sådan, foreldre og deres barn. Dette for å kunne vite mer om utviklingen i behovet for hjelp og omsorg ute i samfunnet, og vurdere denne opp mot hjelpen Frelsesarmeen gir.

Forverret økonomi
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser fortsatt at omlag halvparten av befolkningen, 43 prosent, oppgir at de har fått forverret økonomi det seneste halve året. Prosentandelen er riktignok fallende fra 49 prosent forrige kvartal og ned fra toppen på 57 prosent i mai i fjor.

– Det er noe håp å spore i Frelsesarmeens fattigdomsbarometer. Vi ser at færre oppgir at de har fått dårligere økonomi den siste tiden og at færre tror økonomien blir dårligere fremover. Dette er tall på rett vei, men det er fortsatt vanskelig for altfor mange, sier Herikstad.

Det er 22 prosent, altså mer enn hver femte nordmann, som svarer at de tror økonomien vil bli forverret eller ytterligere forverret det neste halve året. Dette er likevel en kraftig nedgang fra 44 prosent som oppga det samme i mai i fjor. Det er i sør flest tror deres økonomi blir verre de neste seks månedene, med 26 prosent av sørlendingene.

– For oss i Frelsesarmeen er det viktig å få folk ut av fattigdomsspiralen. Derfor gir vi i mange av våre matkøer og andre tiltak, veiledning til hvordan man kan få seg jobb eller håndtere økonomien sin bedre. Vi er gjennom Fretex Norges største arbeidsinkluderingsbedrift og har arbeidstiltak som «Med håp i bagasjen» der vi har fått mange mennesker ut i jobber de har drømt om. Men med på dette trenger vi inkluderende bedrifter, et Nav på sitt beste og ytelser det faktisk går an å leve av, sier Herikstad.

22 prosent av befolkningen svarer også at de tror økonomien skal bli bedre det neste halve året, her skiller Oslo seg ut med 32 prosent som svarer at de tror deres økonomi blir litt eller betydelig bedre, mot Nord-Norge der kun 17 prosent svarer litt bedre. Nord-Norge har riktignok også den laveste andelen av de som tror økonomien blir dårligere med 16 prosent, og flest som tror på uendret økonomi.

Assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.

Verst for sliterne
I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for andre kvartal svarer 21 prosent av befolkningen at det er utfordrende å få endene til å møtes. I denne gruppen er det hele 42 prosent som har bedt om økonomisk hjelp fra venner og familie og hele 53 prosent har ikke klart å betale regninger i tide fordi de har manglet penger. På det høyeste har 27 prosent av befolkningen svart at det er utfordrende å få endene til å møtes og det var i fjerde kvartal i fjor.

– Vi føler en plikt til å heve stemmen for de av oss som sitter nederst ved bordet. Selv om mange nå har blitt vant til og takler en ny normal med et høyt kostnadsnivå, er det et stort antall mennesker som fortsatt er i en økonomisk krise, sier Herikstad.

Hun peker på at det nå er mye politisk retorikk rundt en bedre økonomisk hverdag.

– Når enkelte politikere snakker om et økonomisk vendepunkt, så vises det til et lønnsoppgjør og mulige rentenedganger som store deler av de som strever med økonomien ikke drar ordentlig nytte av. Snarere tvert imot. De aller fleste vi møter med vår hjelp er på et stadig dyrere leiemarked og i våre matkøer er det et klart mindretall som er i arbeidslivet, sier Herikstad.

I Fafo sin rapport fra Frelsesarmeens matkøer oppga ni prosent av de som sto i kø at de hadde en tilknytning til arbeidslivet. I november i fjor kom Fafo med en nasjonal rapport som viste at prosentandelen var 14 prosent.

I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer oppgir nesten halvparten av respondentene at de ikke har boliglån. (44 prosent).

Undersøkelsen
Fattigdomsbarometeret er gjennomført av Opinion i mai 2024, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1.001 personer over 18 år. Datainnsamlingen er gjennomført på web. Opinion har gjennomført kvartalsvise undersøkelser siden august 2023. Sammenlignbar undersøkelse i mai 2023 ble gjennomført av Respons Analyse i tilsvarende periode med tilsvarende utvalg. 

Frelsesarmeen har også målt hvor mange som har bedt om økonomisk hjelp fra familie og venner i starten av 2023 og i 2020, men spørsmålet ble da stilt på en annen måte er og er derfor ikke brukt til sammenligning her.

Mange må telle på krone for å få hverdagen til å gå opp. For mange går ikke regnestykket opp og de trenger mer hjelp.
Del:
Annonse