Roy, takk for at du alltid har vært der

Annonse

I 20 år har du vært der. Med kameraet, notatblokka og den ukuelige nysgjerrigheten på hva som skjer rundt deg. På store dager og helt alminnelige dager. Når noe skal åpnes, når noen har vunnet noe, når politikken diskuteres, når frivilligheten samler folk og når et lite lag eller en forening bare trenger noen som ser det de holder på med.

Og nettopp det tror jeg er det viktigste jeg vil takke deg for: Du har sett oss.

Annonse

Da Eikernytt gikk på lufta 6. september 2006, handlet den første saken om hvor Vinmonopolet skulle ligge. På mange måter sier det alt om lokaljournalistikken. Det som kanskje ikke får hele Norge til å stoppe opp, kan bety veldig mye for menneskene som bor akkurat her.

Siden den gangen har det blitt tusenvis av saker, bilder, møter og historier. For meg som ordfører har du etter hvert blitt en av dem jeg nærmest forventer å møte. Jeg kommer til en åpning, et arrangement eller en begivenhet et sted i kommunen, og der er du. Ofte før oss andre.

Det er lett å tenke: Selvsagt er Roy her. Men egentlig ligger det noe ganske stort i akkurat den setningen. For i 20 år har lokalsamfunnet kunnet stole på nettopp det. At du kommer. At du spør. At du tar bildet. At du skriver. Og at historien dermed ikke bare skjer, men blir bevart.

For lokaljournalistikk er så mye mer enn kommunestyremøter og store overskrifter. Det er ungen som har vunnet sin første pokal, teaterlaget som har øvd i månedsvis, bedriften som våger å satse, ildsjelene som har rigget fra tidlig morgen og foreningen som trenger noen linjer for å få folk til arrangementet sitt. Summen av alle disse små historiene blir til slutt historien om hvem vi var. Den historien har du vært med på å skrive.

Jeg synes også det er noe grunnleggende fint ved at Eikernytt hele veien har vært gratis. Du har holdt fast ved tanken om at alle skal kunne følge med på det som skjer i lokalsamfunnet, uavhengig av lommebok. Det handler om journalistikk, men også om demokrati og tilhørighet.

Og bak 20 år med avis ligger det naturligvis noe mer enn sakene vi andre ser. Det ligger kvelder, helger, telefoner og utallige timer. Derfor fortjener også Ragne en takk. Bak et livsverk står det ofte flere enn den vi ser på bildet.

Nå har du fortalt at tiden kanskje nærmer seg for å la noen andre føre Eikernytt videre. Jeg forstår godt at det må være vemodig. For dette er ikke bare noe du har drevet. Det er en del av livet ditt. Men jeg håper du også klarer å se hva du faktisk har skapt: En avis som etter 20 år fortsatt står sterkt, fortsatt er gratis og som folk i Eiker kjenner som sin.

Når jeg en dag skal tenke tilbake på Roy Hansen og Eikernytt, er det likevel ikke lesertallene jeg først kommer til å huske. Jeg kommer til å huske mennesket. Roy som dukker opp. Roy som kjenner folk. Roy som vet hva som har skjedd før. Roy som spør. Roy som tar et bilde til. Og sannsynligvis Roy som allerede har publisert saken før resten av oss har kommet oss hjem.

Du har selv spøkefullt kalt deg en lokal C-kjendis. Jeg tror du undervurderer din egen betydning. Man trenger ikke være den viktigste personen i bygda for å bli viktig for bygda. Det holder å stille opp, igjen og igjen, år etter år.

Så kjære Roy. Takk for historiene. Takk for bildene. Takk for nysgjerrigheten. Takk for at du har gitt de små sakene plass. Takk for at Eikernytt skal fortsette i mange mange år, sjøl om du etter hvert pensjonerer deg.

Og viktigst:
Takk for at du har sett oss.
Øvre Eiker hadde vært fattigere uten deg.

Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen
Ordfører i Øvre Eiker

Annonse