Arbeidsgivere i Buskerud mangler 1.700 personer

Annonse

Av 1.025 bedrifter Nav har kontaktet i Buskerud, svarte 753 på undersøkelsen. Det er en svarandel på 74 prosent, som dermed gir god validitet.

Navs bedriftsundersøkelse gir verdifull kunnskap om behovet for arbeidskraft etter region og næring. Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft, og kartlegger eventuelle utfordringer med å skaffe den riktige kompetansen. Den gir i tillegg innsikt i virksomhetenes forventede bemanningsbehov det kommende året, melder etaten i en pressemelding.

Annonse

– Årets undersøkelse viser at mangelen på fagarbeidere er stor i mange yrker. 18 prosent av bedriftene i Buskerud har hatt rekrutteringsproblemer den siste tiden. Det er størst mangel på helsefagarbeidere, tømrere og snekkere, samt sykepleiere og andre helseyrker, sier direktør Laila Gustavsen i Nav Vest-Viken.

Det er også mangel på rørleggere og VVS-montører, sykepleiere, elektrikere, kokker, samt overflatebehandlere og lakkerere i Buskerud. 

Gustavsen peker på at dette bør gi gode muligheter for inkludering.

– Med mangel på arbeidskraft innen en rekke yrker er det en god anledning til å inkludere flere som står utenfor arbeidsmarkedet. Det kan gjøres ved å skille ut oppgaver som kan gjøres av ufaglærte til egne stillinger, eller sørge for mer kvalifisering og opplæring på arbeidsplassene. Da kan vi både hjelpe flere personer i jobb, samtidig som vi klarer å dekke arbeidsgivernes behov for arbeidskraft, sier Gustavsen.

Sysselsetting
Andelen virksomheter som forventer økt sysselsetting utgjør 20 prosent. Det vil si at en femtedel av virksomhetene forventer økt sysselsetting i 2026. Andelen er gått litt ned fra i fjor.

Nettoandelen virksomheter som forventer økt sysselsetting, det vil si virksomheter som forventer å få flere ansatte minus de som forventer å ha færre ansatte i året som kommer, utgjør 10 prosent. Det er en økning på to prosentpoeng fra 2025.

Optimisme og pessimisme
Overnattings- og serveringsvirksomhet, industrien og informasjon og kommunikasjon, er næringene med de mest optimistiske sysselsettingsforventningene, mens undervisning og finansiell tjenesteyting er de mest pessimistiske næringene når det gjelder sysselsetting fremover.

– Når vi sammenligner oss med resten av landet er virksomhetene i Buskerud omtrent på nivå med landet når det kommer til å ansette flere det kommende året, sier Laila.

Rekrutteringsproblemer
18 prosent av bedriftene i Buskerud forteller om rekrutteringsproblemer de siste tre månedene. Av disse opplyser 11 prosent at de ikke har klart å skaffe relevant arbeidskraft, mens syv prosent oppgir at de har måttet ansette arbeidskraft med lavere eller annen kompetanse enn de faktisk trenger.

– Så mye som 15 prosent av virksomhetene forklarer rekrutteringsproblemene med at de har for få eller ingen kvalifiserte søkere til disse stillingene. Rekrutteringsproblemer kan for mange bedrifter bety lavere vekst enn de ellers ville hatt, forklarer Gustavsen.

Mangel på arbeidskraft etter næring, yrke og utdanningsbakgrunn
Siden dette er en utvalgsundersøkelse, er det usikkerhet knyttet til anslått mangel på arbeidskraft, både med tanke på dagens situasjon og fremover.

Næringene som oppgir størst mangel på arbeidskraft er bygge- og anleggsnæringen, helse- og sosialtjenester, varehandelen, eiendomsvirksomhet, faglig, vitenskapelig, teknisk og forretningsmessig og tjenesteyting, samt overnattings- og serveringsvirksomhet.

Blant yrkesgruppene er det størst mangel innen ulike helseyrker (helsefagarbeidere, sykepleiere og andre helseyrker og andre pleiemedarbeidere), ulike typer fagarbeidere innen bygg og anlegg (tømrere og snekkere, rørleggere og VVS-montører, betongarbeidere og andre bygningsarbeidere), og i industrien (anleggs- og industrimekanikere og andre stasjonære maskinoperatører), elektrikere, kokker og andre personlige tjenesteytere.

For andre året på rad kartlegges også mangel på arbeidskraft fordelt etter utdanningsbakgrunn. Mangelen på arbeidskraft er størst for ulike utdanninger på videregående nivå (570 personer). Resultatene viser at det er størst mangel på personer med yrkesfaglig utdanning, særlig innen pleie- og omsorg, mekaniske fag og maskinfag, bygg og anleggsfag og elektrofag. Det er i tillegg stor mangel på personer med utdanning på universitets- og høyskolenivå på lavere nivå (bachelorgrad eller tilsvarende), spesielt innen pleie- og omsorgsfag (348 personer) og på masternivå innen medisin (130 personer)

Det er også mangel på folk i jobber der grunnskole eller ingen krav til utdanning er det mest relevante for stillingen. Denne gruppen står i Buskerud for 169 personer av den estimerte mangelen i 2026.

Dette inkluderer typisk ufaglærte stillinger innen service, lager, produksjon og andre funksjoner med få krav til formell utdanning, men der arbeidsgiveres vektlegging av praktisk erfaring, personlige egenskaper eller kortere kurs/førerkort gjør at en del likevel har problemer med å fylle stillingene.

Eksempelvis er både butikkhandel, renhold og restaurant store næringer som og i mange tilfeller har andre krav enn å ha fullført en viss formell utdanning. Samtidig viser resultatene at kompetansemangelen er bredt sammensatt, og at det trengs flere med høyere utdanning og flere fagarbeidere.

Kunstig intelligens
Årets bedriftsundersøkelse inkluderer for første gang spørsmål om hvordan virksomhetene bruker kunstig intelligens (KI) i arbeidsoppgaver. Dette gir ny innsikt i hvordan teknologien påvirker arbeidslivet og hvilke kompetansebehov som vokser frem.

I Buskerud oppgir 47 prosent av virksomhetene at de bruker KI – noe lavere enn landsgjennomsnittet. Det henger sammen med næringsstrukturen i fylket, der flere tradisjonelle næringer har lavere KI‑bruk nasjonalt. KI brukes særlig til tekstbehandling og dataanalyse, men i mindre omfang enn i fylker med større kunnskapsmiljøer. Blant virksomheter som ikke bruker KI, er den klart vanligste årsaken at de ikke ser relevante bruksområder, fulgt av manglende kompetanse eller kapasitet. Resultatene viser at Buskerud ligger blant fylkene med lavere KI‑bruk, men med barrierer som ligner resten av landet.

Inkluderingsvilje
Som i fjor ble bedriftene i årets undersøkelse spurt om det var aktuelt å gi personer med tilretteleggingsbehov eller hull i CV-en en jobbmulighet i egen virksomhet. 51 prosent av respondentene svarte «ja», mens 23 prosent svarte «nei» og 26 prosent svarte «vet ikke». Resultatene er litt lavere enn fjorårets.

Lærlinger
Bedriftene ble i år også spurt om de kan ta imot lærlinger. 36 prosent svarte bekreftende på dette, mens 50 prosent svarte at de dessverre ikke hadde mulighet til å ta imot noen på nåværende tidspunkt. 14 prosent svarte «vet ikke».

Fakta om undersøkelsen
753 bedrifter i Buskerud (74 prosent) svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet februar til mars. Navs bedriftsundersøkelse kartlegger etterspørselssiden av arbeidsmarkedet. Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft det kommende året. Resultatene fra undersøkelsen forutsier fremtidig utvikling i sysselsettingen, og gir nyttig informasjon om tilpasningsproblemer på arbeidsmarkedet, nå og fremover.

Annonse