Dette som har blitt bortforklart av så mange som kunne gjort noe, og ikke besvart av så mange som kunne avverget det. Jeg snakker da om denne knivstikke-hendelsen i Vestfossen i går kveld. En hendelse som kunne fått så langt mer tragisk utfall enn det faktisk fikk.
Selv om det er tragisk nok at noen ble knivstukket ved den mest offentlige plassen på høylys dag i en bygd som har levd i frykt for dette så lenge. Med barn til stede!
Det ble ikke som i Jonas-saken…. denne gangen.
Dette kunne vært unngått
Dette er den mest varslede episoden i historien. Jeg har i hvert fall gjort mitt i å prøve å forklare hva som faktisk skjer. I leserbrev, i intervjuer, i podcast, i møter og i samtaler med utallige mennesker som har langt mer makt til å gjøre noe enn meg.
Det er to år siden mitt møte med ordfører, kommunedirektør og politisjefen Øyvind Aas. Der sistnevnte ga meg alle talepunkt som ga meg mer følelsen av å sitte foran en politisk kommunikasjonsrådgiver enn en politisjef. Han som sa «ja, men de kriminelle må jo også bo et sted» og at de konsentrerer seg om organisert kriminalitet. Han har snakket om interne oppgjør og gjerningsmennene i denne episoden som nå har hendt «ikke er en fare for andre».
Politiet må gå inn med all beskyttelse som finnes i møte med dem, mens vi andre liksom skal være trygge?
«Vestfossen ikke er verre enn andre plasser», uttalte han i et intervju. Hva nå det må bety? Spis opp maten din og hold fred, fordi det finnes sultne barn i Afrika, hørte jeg da.
Barnevernets rolle i denne saken reiser også en del spørsmål. Der er det nok mange andre som har noen tanker om dette, som kan skrive bedre om det enn meg. Derfor oppfordrer jeg andre til å også skrive et leserinnlegg.
Jeg har full forståelse av at det er en vanskelig jobb å gjøre for de og dere som sitter i myndighetsposisjoner. Jeg forstår også at det er mye som foregår i kulissene.
Men nå MÅ jeg be om at kommunikasjonen og informasjonsrutiner blir bedre. Det holder ikke å si at vi må stole på at politiet gjør jobben sin og at retten må gå sin gang. Ingen må stole på noen, spesielt når de stadig blir sviktet og forlatt. Tillit er ikke noe myndighetene kan kreve. Den må fortjenes gjennom åpenhet, tydelig kommunikasjon og handling. For mange av oss i bygda kan det virke som at mange sitter med hender bundet på ryggen, med munnkurv på, på vegne av mange som ser en annen vei eller stikker hodet i sanden.
Og det er den «snille» versjonen.
Andre vil nok påstå langt mer drøye ting, som for folk som fortsatt har tillit til øvrigheta, kanskje vil fremstå som konspiratoriske.
Dette kunne like gjerne vært meg som hadde blitt utsatt for denne volden. Ingen skal fortelle meg noe annet. Dette er ikke et «internt oppgjør» eller en krangel. Dette er blind vold, på et offentlig sted, utført av dømte farlige kriminelle som ikke har noe å tape, og det ble gjort på en sånn måte for å spre mest mulig frykt.
Til slutt, det var barn til stede…
Dette kunne vært unngått!
Med vennlig hilsen
Marion K. Jacobsen
FLERE SAKER
Jeg savner ikke utedassen – jeg savner folkeskikken
Det mest undervurderte konkurransefortrinnet vi har
Noen hendelser setter spor. Tusen takk for innsatsen!