26. mai 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Hilde Stokke i Viken idrettskrets har klare ønsker til innholdet i langtidsplanen som skal vedtas på idrettstinget.

Folkehelse på vent – uhelse i galopp

KRONIKK: Norge står midt i en alarmerende utfordring: Redusert fysisk aktivitet og dårligere mental helse. Det mangler ikke på initiativer. Men dessverre har de det til felles at de ofte står alene. Viken idrettskrets har klare ønsker til innholdet i langtidsplanen som skal vedtas på idrettstinget.
Annonse

Det blir vanligere med psykisk uhelse og overvekt. Norge leder an i Vest-Europa. Samtidig brukte Norge 417 milliarder kroner på helsetjenester i 2021. Til sammenligning får idretten litt i overkant av tre milliarder.

Med denne kronikken signaliserer Viken idrettskrets at vi nå har trådt inn som medlem i Folkehelseforeningen. Vi ønsker å være samarbeidspartner på viktige folkehelseområder. Og vi står foran den første viktige milepæl nå: Idrettsforbundets langtidsplan for 2023-2027 «Idretten vil».

Annonse

Det usynlige folkehelsearbeidet
Det er frustrerende at det helsefremmende arbeidet ofte ikke blir lagt merke til. Folkehelsesuksesser er de usynlige overskriftene ingen leser. Det vi leser om, er rop om behandling og mangler i helsevesenet. I den forbindelse er vi også svært enige med bedriftsidrettsforbundet at verdien av idrettens folkehelsearbeid er underkommunisert. De foreslår folkehelse som et eget strategisk område i langtidsplanen for norsk idrett.

Vi må i denne sammenheng huske på at en viktig årsak til hvorfor ungdom slutter er at leken ble til alvor. Vi mener at en start er å legge til verdien «leken» som både innebærer den aktive leken, men også det å være leken. Det vil være en viktig verdi for en organisasjon som skal være for folkehelse. Mer raushet og mindre alvor vil endre hvordan vi fremstår som organisasjon, og det er samtidig bra for psykisk helse.

Vi heier på idrettslag som skaper idretts- og aktivitetsglede!
WHO har en enkel oppfordring: Skap aktive lokalsamfunn, skap aktive omgivelser, skap aktive systemer. En første viktig sak er at vi anerkjenner at mange idrettslag allerede driver med helsefremmende arbeid.

For idretten er en viktig bidragsyter, blant annet gjennom Aktive Lokalsamfunn, fysisk tilrettelegging for aktivitetsområder, aktivitetstiltak som 60+ og Aktiv på dagtid. Denne type aktiviteter er med på å etablere og beholde enkeltindividers aktive identitet. Dette er en type aktiviteter og satsinger vi må fortsette med.

Men nå er det er en risiko for at idrettslagsledere som leser «Idretten vil» kan føle at de ikke driver med idrettens «kjerneoppgaver», hvis de, i tillegg, legger til rette for økt fysisk aktivitet som noen mener er «kun folkehelse». For hvis vi leser forslaget til langtidsplan, er det dessverre dette vi kan tro. Vi mener at idrettslagene selv kan bestemmer hva deres «kjerneoppgaver» er, spesielt når disse bidrar til inkludering og til å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Vi vet at idrettslag, særkretser og idrettsråd ønsker at folkehelse skal prioriteres i idretten vil.

Tre ess for bedre folkehelse
1. Samarbeid: Idrett og skole. Idretten med idretten. Idrett og andre organisasjoner.

2. Sikre arealer: Det er behov for flere nærmiljøanlegg og vi må som samfunn utvikle skoleanlegg som legger til rette for allsidig aktivitet.  

3. Søkelys på helsefremmende praksis i alle idrettslag for utøvere, frivillige og hele befolkningen. Idrettsglede, godt kosthold, antidoping, mangfold og inkludering som fremmer et positivt kroppsbilde.

Vi må gjøre det enklere for idrettslagene å organisere og tilby aktiviteter som bidrar til å styrke idrettens rolle som en viktig folkehelseaktør. Dette må komme tydelig frem i «Idretten vil».

Del:
Annonse