21. juni 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Rypejakt er høstens store for mange jegere, men i år må du dra til Nord-Norge om du skal jakte på en bærekraftig måte. (Foto: Trond Gunnar Skillingstad)

Liten bestand: Statskog stenger rypejakta i Sør-Norge

Statskogs tellinger viser positive tegn i nord, men fra Trøndelag og sørover er utviklingen i bestanden så svak at statsforetaket stenger sine områder for rypejakt. For skogsfugl er bildet mer variert.
Annonse

Foran hver jaktsesong analyserer Statskog utviklingen i fangst og bestand av rype og skogsfugl. Hvert enkelt område blir analysert for å avgjøre hvor mye det kan jaktes innenfor rammen av bærekraftig forvaltning.

Tallene for Statskogs områder i Trøndelag og sørover er nedslående nytt for titusener av norske rypejegere.

Annonse

– Med et par små unntak, er det i år kun fra Nordland og nordover som etter våre analyser har høstbart rypeoverskudd, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Lite mus og lemen
Rypa legger mange egg. Noen ganger vokser mange opp, andre ganger dør de fleste kyllingene. Dette gir store svingninger i bestanden.

Hvor mange kyllinger som faktisk vokser opp avgjøres i veldig stor grad av predasjon fra rev og annet smårovvilt. I år har det vært lite mus og lemen i Sør-Norge, noe som har økt presset på rypekyllingene.

– De årene rypa presses hardt av smårovvilt, må vi begrense uttaket som skjer gjennom jakta. Det finnes en lang rekke tilleggsforklaringer, men predasjon forklarer desidert mest, sier Breisjøberget.

Omfattende tellinger
Forvaltningsmodellen hviler på Breisjøbergets egen doktorgrad, og Statskog kontrollerer bestanden av rype og skogsfugl hvert år langs 3.300 kilometer fordelt på 1.500 takstlinjer.

– Ingen andre i verden har tilsvarende årlig, omfattende kontroll på bestanden. Det er avgjørende for tilliten til oss som viltforvalter. Vi stenger for jakt når vi må, og åpner når vi kan, sier Breisjøberget.

Ventet nedgang
Sist gang det var tilsvarende svak rypeutvikling var i 2019. Året etter var det et sterkt oppsving, før rypetallene har vært mer stabile de to siste årene.

– At det igjen skulle komme en nedgang, er som forventet. Dette er et resultat av sykluser i naturen, og sånn sett ikke alarmerende så lenge vi holder igjen på jakttrykket i svake år, sier Breisjøberget.

Gode rypetall i nord
Områdene fra Nordland og nordover ser ut til å være på et litt annet stadium av svingningene. Her er det nemlig langt bedre tellinger enn lenger sør.

– I mange år har det for eksempel vært svært dårlige rypetall på Senja og i Indre Troms, noe som ofte har ført til stengning. I år ser vi en meget positiv styrking i bestanden, og vi kan tillate jakt innenfor en bærekraftig ramme, sier Breisjøberget.

Unntaket i nord er Hattfjelldal. Der er tellingene er så svake at Statskog stenger for rypejakt i år.

Åpne områder for skogsfugljakt
Mens rypejakta fortsatt er den store fuglejakta i Norge, får stadig flere jegere opp øynene for skogsfugljakt. Dette gjelder storfugl som tiur og røy, samt orrfugl og jerpe.

Tellingene tilsier jaktmuligheter på de fleste skogsfuglterreng hos Statskog.

– Bestandsutviklingen varierer og vi vil regulere antallet jaktdager i det enkelte område for å sikre et jakttrykk som bestandene tåler, sier Breisjøberget.

Slik reguleres jakta
Statskog forvalter jakt på om lag 33 millioner dekar. De ferske takseringsresultatene legges til grunn for en lokal tilpasning av jaktreguleringene.

De endelige reguleringene for årets rype- og skogsfugljakt i det enkelte Statskog-område kunngjøres i løpet av kommende uke.

Det er to steg i analysene:
Kyllingproduksjonen avgjør først om det i det hele tatt blir jakt i et område eller ikke.

I terreng som åpner for jakt, ser vi hvor høyt jakttrykket har vært. Ferske tellinger koblet mot fjorårets fellingstall avgjør hvor mange dager jegerne totalt får jakte nå i høst.

Til sist kommer en maksfangstbegrensning per dag som gjelder alle Statskog-terreng, som en ekstra sikkerhetsventil.

Fjellrypebestanden i Sør-Norge er så lav at det ikke blir jakt på denne fuglen i høst. (Foto: Steinar Johansen)

– Prøv andre jaktmuligheter
Breisjøberget er ikke i tvil om at årets strenge reguleringer er nødvendige. Samtidig håper han at norske jegere kan opprettholde tradisjoner gjennom å møtes til annen jakt.

– Vi har bestander av rådyr, elg og ikke minst hjort som tåler høyt jaktpress. Dessuten synes jeg flere burde få øynene opp for ringdue, ender og gås som alternativ fuglejakt, sier han.

Refunderer solgte kort ved stengning
En andel av jaktkortene selges til jegerne i løpet av våren. Omfanget av solgte kort begrenses med utgangspunkt i et normalår for bestanden.

Når takseringer viser bedre tall enn normalt, legges det ut ekstra kort før og under jakta. Ved bestandstall som fører til stengning, får jegerne refusjon for kortkjøpet.

– De jegerne dette gjelder blir kontaktet av Statskog i tiden framover, sier Breisjøberget.

Antall jegere og fellinger
I sesongen 2021/2022 ble det i Norge totalt felt 159.300 ryper, 8.810 storfugl og 18.800 orrfugl.

I alt 44.700 jegere jaktet rype i løpet av året. Antallet skogsfugljegere kan estimeres til om lag 20.000.

Årets bestandstelling hos Statskog av rype og skogsfugl er gjennomført i samarbeid med norske jegere og fuglehundfolk langs 3.300 kilometer fordelt på 1.500 takstlinjer.

Del:
Annonse