De har fyra opp Blue Note i Sandefjord og satt lokalet på hue. Og de har «endevendt» noen andre spillesteder også. Som Elvebyen Bluesklubb sin «Bluesmaraton» i Drammen, på nyåret i år.
Nå akter de å fyre i Vestfossen. Kanonen er lada, Onkel Thor og publikum skal få så hatten passer. De har for så vidt gjort det før i Vestfossen, men da litt utenom allfarvei. På kaia ved MS Eikern.
Men en ukes tid før Sankt Hans har de tenkt å fyre kanoner, diverse gitarer, en haug med tangenter, og trommer, både fastmonterte og lavtflyvende, og alt annet som bluesrocklighteren får fyr på, hos Onkel Thor i Vestfossen.
Løypa fra øvingslokalet på andre siden av gata er gått opp. Og funnet akseptabel. Mulig spillestedet kan nås uten bil. Og da – ja, da kan alt skje.
Sankthans-feiringa i Vestfossen starter ei uke for tidlig i år.
Lørdag 15. juni åpner Onkel utescena for en heftig ettermiddag. En gjeng musikere som vet hva som kreves for å «få fot» en lørdag ettermiddag, inntar scenen.
De har ikke fyra så veldig lenge sammen denne gjengen. Bare et par års tid. Så sammen er de på en måte ferskvare. Men denne gjengen har oppunder trehundre år med scene-erfaring. Og 300 år med banderfaring.
Denne gjengen vet hva som kreves. Når det kreves og hvor det kreves. For ikke å snakke om hva som kreves.
Frontfiguren, hvis vi kan si det sånn? Mannen med stemmen, mannen med munnspillet; Lars Tonny Draugsvoll, debuterte som musiker på en scene i Drammen 14 år gammel. Han er født i 1953, så vi snakker scene-erfaring her.
Erfaring fra 1967. Blir nesten 60 år på scenen det. Matcher nesten «de siste gjenlevende» i Stones. Vel, Tonny debuterte i et band som het Stranger. I Drammen. I 1967. Han er ingen Stranger i musikkmiljøet.
Gutta som inntar scenen på Onkel Thor denne lørdags-ettermiddagen i juni utgjør på en måte bånnproppen i pop, rock og bluesmiljøet i Buskerud de siste 55 åra. Eller blir det riktigere å si at de er deler av stammen. Store og viktige deler av stammen for musikkmiljøet av i dag.
Disse gutta har på en måte gått foran å brøyta vei. Ja, også har de vel vært innom det som har vært av danseband i distriktet. Til sammen gir det en helt fantastisk scene-erfaring.
Tonny er vel den som har holdt på lengst. Trommisen Dan William Jensen er den med minst fartstid i musikkbransjen. Ikke så unaturlig det. Resten av gjengen kunne alle vært faren. Og en av gutta i bandet er akkurat det. Gitaristen David Jensen.
De godt voksne husker kanskje bandet «Golden Nuggets». Vi snakker tidlig 1980-tall. Der var David med sin gitar. David og Tonny opererte også som duo i en femtenårs periode.
Dan William blir på mange måter bandets ungdomsalibi.
Gamlegutta har en evighet med erfaring fra den norske pop og rockescenen. Dan William har et navn i Black-Metal verdenen. Han har spilt med Mindgrinder, spilt på Infernofestivalen på Rockefeller og varma opp for Testament. Og trakterer nå trommene hos I Swear Damnation.
Bandet No Choice spilte vel på det som var av scener sør for Dovre i sin tid.
I en prat i øvingslokalet til River Bank Ltd. for et par måneder siden så sa vel de eldste gutta at de nå var ute på «siste reis». River Bank Ltd. blir nok siste stopp. Vel, det gjenstår nå å se da.
Bassisten Tore Nilsen har vel vært innom det som har vært av band i Drammen. Jeg kan nevne TurisTene og Paradise. Og han har vært «innstepper» i det som har vært av danseband i Østlandsområdet.
– Ja, også har jeg varma opp for Walter Trout, sa han under øvinga, jeg var på.
Tore er en beskjeden kar, som ikke kom på så mye av det han hadde vært med på opp igjennom åra. – Jeg har egentlig ikke tenkt på det. Men de andre gutta fylte ut med å si at «Tore kan egentlig skrive bok han, om det han har gjort».
Terje Norli har pumpa orgelet sitt i mannsalder. Mest kjent kanskje fra bandet No Choice, men også han har traktert tangentene i mange forskjellige sammenhenger. Og det har han gjort på sitt vannvittige råe vintage B3-orgel. Et orgel, og en mann, som sammen utgjør en stor del av signaturlyden til River Bank Ltd.
Til sammen utgjør de altså River Bank Ltd. Et bluesrockband som damper og slår av en annen verden. Dette er rett og slett bluesrock av ypperste merke. Det er arrangert sofistikert blues og bluesrock. Det sparker og slår, men det er også lavmælt blues & bluesrock. De håndterer egentlig alt innenfor sjangeren helt ypperlig.
På spørsmål om hva de vil og hvor de vil med musikken så avslutter gutta med følgende:
«Vi er på en måte inne i siste reis nå. Men å spella bluesrock er en felles drøm vi har hatt i mange år. Vi drømmer om alt fra Onkel Thor til Rockefeller. Vi drømmer om å formidle musikken vår bredere enn bare til bluesfolket. Det er egentlig det viktigste. Det å formidle musikken, ikke bare blant bluesfolket, men utover.»
Levere varene, tilfredsstille publikum og ha det gøy på scenen.
River Bank Ltd. – coming to get you! Watch out!
FLERE SAKER
Storbyene har en prisvekst ingen vil leve med – bare ikke i Drammen
Aksel vant tegnekonkurranse og skal hedre lokal bedrift
Miljøfartsgrense skal gi renere luft i Drammen