Psykisk helse handler jo om hvordan du oppfatter deg selv og andre rundt deg, og hvordan du håndterer utfordringer. Dette kan være mye for en voksen å håndtere, og for et barn-/ungdom kan disse tankene og følelsene bli overveldende.
Vi har alarmtelefoner, chatte-tjenester, helsestasjoner for unge – og andre støttegrupper. De er vel og bra, og når nok ut til mange – men ikke alle.
Min påstand er at psykisk helse må inn i skolehverdagen, i form av hverdagstoleranse for alle mennesker, uansett etnisitet og kulturbakgrunn. Det er viktigere enn noensinne å ta barn og unges psykiske helse inn i den offentlige debatten. Det er dokumentert sterke sammenhenger mellom skole-stress og psykisk uhelse, men ikke hva som påvirker hva. Vi trenger mer kunnskap om rollen skoleverket og samfunnet generelt i seg selv har for denne utviklingen.
Press i skolehverdagen, økt kroppspress – og påvirkning fra sosiale medier (SoMe), samt også tydelige sammenhenger mellom familiens økonomiske situasjon. Dette kan bidra til å skape psykisk uhelse. Flere som sliter har også dårligere relasjoner til foreldrene sine, da de ønsker å beskytte de foresatte om samfunnets krav.
De samme har færre venner, blir ofte mobbet – og liker seg dårligere i sitt eget nærmiljø, og ikke minst på skolen. Blir du først en «outsider» på skolen – kan veien videre inn i kriminalitet og annen risikoatferd bli kort. Det viktigste i et ungt liv er aksept og anerkjennelse. Bli forstått!
Trygghet i skolehverdagen er en forutsetning for trivsel og læring, og for at elevene skal glede seg til å gå på skolen. Systematisk arbeid for et godt skolemiljø og forebygging av krenkende adferd er viktig – herunder hverdagstoleranse.
Selv om de «tradisjonelle» risikofaktorene for psykiske helseplager, herunder mobbing, dårlig økonomi, manglende familiekapital og mistrivsel på skolen, er noe mindre utbredt, er ikke dette i seg selv forklaringen på økning av psykiske helseplager blant barn og unge, det viser undersøkelser og forskning gjort i flere instanser.
Holdningsarbeid og hverdagstoleranse inn i skolen kan være svært relevant å se nærmere på.
Undersøkelse gjort av UngData i 2022 svarer 17 prosent at de i stor eller svært stor grad har opplevd så mye press fra samfunnet at deres psykiske helse lider under det.
Vet vi den langvarige skadeeffekten? Nei! Det er behov for kunnskap om dette – hva skjer med individet på lang sikt når de har opplevd psykiske helseplager? For å kunne svare på slike spørsmål trenger vi både kvantitative og kvalitative studier over tid. Gjerne gjennom barneskole – og ut av ungdomstiden. Først da kan vi vise til reelle tall. I dag har vi nok mye mørketall, og mange barn og unge som sliter i sin ensomhet og i det stille.
Hva kan en helsesykepleier klare pr. 400 elever, eller klassestyrer- og skoleledelse som skal ivareta alle? Lite… derfor kan vel vi løfte verdien av å få erfaringskonsulenter inn i skolen. Disse menneskene er de som kan strekke ut handa si til ungdommen som sliter og si at «jeg er her for deg», «jeg forstår hva du går igjennom», «jeg ser deg» – «jeg ønsker å gå veien sammen med deg».
Det er disse menneskene som sitter med realkompetansen – og kan være nøkkelen til at barn – og unge som sliter med psykisk uhelse i skolehverdagen kan finne sin vei og oppleve læringsarenaen sin som en trygg og god basestasjon.
God psykisk helse har lenge vært en viktig prioritering for FrP. Vi er opptatt av å gi barn og unge alle de verktøyene man trenger for å få en bedre psykisk helse.
Derfor er det viktig at tilbudene økes, og at samhandlingsplattformen reforhandles. Hverdagstoleransen må på timeplanen og erfaringskonsulenter inn i skolen. Noe som vi har foreslått flere ganger.
Da tror jeg vi kan se resultater for bedre psykisk helse blant barn og unge. For å kunne fronte dette er det viktig at vi er konsekvent, konsistent og gjenkjennelig i vår politikk. Kall en «spade for en spade». Verdiene som jeg ønsker å påpeke og som jeg ønsker å tilstrebe FrP-politikk er at vi ønsker å være ekte personer, ombudspersoner, fremoverlent og når debatten skal tas er vi handlekraftig.
Wenche Nordahl Karlsen
Kommunestyremedlem fra FrP i Øvre Eiker
FLERE SAKER
KRONIKK: Putin er problemet, ikke kraftkablene
Drammen kommune, økonomi miljø og vintervedlikehold
Bærekraft går hånd i hånd med inkludering