Kommunedirektør Trude Andresen la torsdag fram sitt budsjettforslag sammen med økonomisjef Leif Arne Steingrimsen. I tillegg til neste års budsjett er det en økonomiplan for de neste fire årene. Her kommer ny barneskole på Loesmoen og et nytt renseanlegg i Hokksund til å ta det meste av handlingsrommet på investeringssiden.
Selv om det ikke er satt av penger til de store byggeprosjektene neste år, blir verken administrasjonen eller politikerne som nå skal behandle budsjettet, arbeidsledige. Det er en lang rekke føringer her som skal bedre hverdagen for innbyggerne og for de ansatte i kommunen. Det gjelder blant annet flere boliger for mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer, samt funksjonsnedsettelser.
Kommunen vil også etablere noe de kaller Ung Arena, som skal være et lavterskeltilbud for ungdom. I den forbindelse skal det vurderes å bygge et hybelhus med veiledningstilbud til ungdommen.
Tidlig innsats er penger spart
Som kjent er ikke Øvre Eiker blant landets rikeste kommune – langt ifra. Derfor tenkes det nå mer på forebygging og tidlig innsats på alle innsatsområdene, for å spare penger i det lange løp. Barnevernreformen som skal innføres over hele landet fra januar, gir klare føringer for hva kommunene skal bidra med og det er gitt 81 mill. kroner til dette fra statens side til Øvre Eiker.
Ett av tiltakene her er at helsesykepleiere, PP-tjenesten og barnevernet skal jobbe mer ute i skoler og barnehager for å forebygge i stedet for å reparere.
Om dette blir nok, er opp til en effektiv kommunal administrasjon. Hvis ikke, blir det nok et statlig pålegg som ikke er fullfinansiert.
Mange mål og tiltak
Det mangler ikke på mål og tiltak i budsjettforslaget. Det handler om alt fra en byvekstavtale i Drammensregionen til at ansatte i kommunen skal kjøre mindre bil gjennom å innføre et parkeringsregime for de ansatte. Her er det nemlig mange som kjører hver sin bil på omtrent samme strekning. Hva regimet går ut på er ikke klart i detalj, men ifølge økonomisjefen er det mye å hente på samkjøring og bruk av hjemmekontor. Det siste skal være frivillig ifølge kommunedirektøren, som sier det er viktig med de fysiske møtene.
Andre punkter som er sentrale for å få kostnadene ned, er fortetting av kommunale lokaler. I rådhuset jobber det i dag 180 personer. En tidligere studie viser at det kan være 300 her. Det er mye penger spart i ekstern husleie om de får dette til.
Et annet element er at kommunen kjøper inn mye nytt kontorutstyr og møbler uten å ha oversikt over hva som kastes hvert år. Det de vet er at det kan spares store summer på strukturert ombruk.
Matsvinn på institusjoner er også et tema. Eksempelvis kastes det mye mat på Eikertun da de eldre ikke spiser opp all maten. Hva som konkret kan gjøres skal det nå lages et prosjekt på, men uten at det skal gå ut over verken kvalitet eller trivsel.
Passerer 20.000 innbyggere i år
Vekst er viktig for alle kommuner, og Øvre Eiker er blant de som vokser mest utenom de store byene. I år regner Trude Andresen med at vi får en økning på snittet de siste årene på 1,4 prosent. Det betyr i så fall at vi kommer til å passere 20.000 innbyggere før nyttår. I løpet av de neste 10 årene er det beregnet en vekst på til sammen 2.000 innbyggere.
Det er riktignok ikke nok til å få et såkalt veksttilskudd. Til det mangler det noen desimaler. Men veksten er viktig for skatteinngangen selv om det også er noen voksesmerter som følger med. Ett av problemene er at kommunen ikke helt vet hvor veksten vil komme i årene fremover og sliter derfor med planlegging av barnehagetilbud og skoleutbygginger.
Mer heltid
Flere heltidsansatte i kommunen – spesielt innen helse og omsorg har vært en kampsak for blant andre Arbeiderpartiet. Nå signaliserer kommunedirektøren et prosjekt der en avdeling på Eikertun skal ha et prøveprosjekt med kun heltid. Hvordan dette vil slå ut økonomisk og bemanningsmessig skal sjekkes nøye. Det kan nemlig bli mer helgejobbing med en slik løsning.
Hvor mye ufrivillig deltid Øvre Eiker har, ønsker ikke kommuneledelsen å tallfeste. Men det er klart at langt flere enn i dag ønsker seg større stillingsbrøker og heltid enn hva tilfellet er. Andre igjen ønsker deltid, og det er denne kabalen som kommunens ledelse nå skal få til å gå opp.
Høyt sykefravær – «snille leger»?
Verken Trude Andresen eller Leif Arne Steingrimsen har noen god forklaring på hvorfor Øvre Eiker har det høyeste legemeldte sykefraværet i Buskerud. Dette har vært et problem som kommunen har jobbet med i flere år, men som så langt har gitt lite resultat.
Øvre Eiker har nå ca. ni prosent sykefravær blant sine rundt 1.300 ansatte. Det betyr at ca. 117 personer ikke er på jobb – hver eneste dag. Kostnadene er enorme over ett år og må endres.
– Lederne i de ulike avdelingene trenger hjelp til å ta tak i dette problemet. I tillegg er det fristende å tro at legestanden i kommunen er «vel snille» med sykemeldingene, sier Trude Andresen.
Budsjett på 1,5 milliarder
Neste års budsjett er på ca. 1,5 milliarder kroner i Øvre Eiker. Ca. 80 prosent av disse kommer som statlig rammetilskudd, skatter og inntektsutjevning. Brukerbetalinger utgjør kun tre prosent at den kommunale kaka.
Inneværende år har skatteinngangen vært bedre enn forventet og gjør at kommunen kommer godt ut på plussiden om vi skal tro kommuneledelsen rett. I siste tertialrapport beskrives det et overskudd på seks millioner – mot tre som det var budsjettert med. En økning i skatteinngangen på ca. 15 mill. kroner brukes imidlertid opp ved å tilføre seksjonene oppvekst og helse og omsorg med seks mill. kroner hver.
Deflator – det vil si samlet pris og lønnsvekst er satt til 2,5 prosent av regjeringen i forslag til statsbudsjett. Men det kommer trolig til å sprekke skikkelig. Det er nå tegn til sterk prisøkning på mat og utstyr som kommunen trenger. I tillegg er det vanskelig å få tak i nytt utstyr til en overkommelig pris. Bare det å kjøpe inn nye datamaskiner er blitt nærmest umulig.
Trenger overskudd
Det beregnede overskuddet for 2022 er på 6,5 mill. kroner. Det er langt under hva Statsforvalteren anbefaler, men det er hva kommunen mener er realistisk å forvente med de prognosene som nå finnes.
Hele overskuddet settes av til fond slik at de har et visst handlingsrom for uforutsette utgifter og politikernes ønsker i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommunen har i dag ca. 90 mill. kroner på fond.
Kommunens gjeld pr. innbygger var i 2020 nesten 57.000 pr. innbygger. Det tilsvarer 73,8 prosent av brutto driftsinntekter. Landsgjennomsnittet her ligger på 90 prosent.
Satser på startlån
Øvre Eiker har i 2021 lånt ut 40 mill. kroner i startlån til innbyggere som trenger det og pågangen har vært stor. Det er faktisk «kø» før neste års bevilgning som økes til 50 mill. kroner. Fram til 2025 skal denne utlånspotten økes til 80 mill. kroner.
Ifølge Steingrimsen er det stort behov for slike startlån og det er minimale tap for kommunen å låne ut disse pengene.
Videre behandling
Dette er bare et forslag fra kommunedirektøren og torsdag ettermiddag fikk politikerne en orientering om forslaget. Det skal videre behandles i formannskapets spesielle budsjettmøte 24. november. Men før den tid skal alle råd og utvalg få si sitt om forslaget og det skal også holdes et folkemøte om budsjettforslaget.
Det er til syvende og sist politikerne som vedtar budsjettet for neste år i sitt siste møte før jul som er 15. desember.
Les presentasjonen av budsjettet her (PDF)
Les hele budsjettforslaget her (PDF)
Les hele gebyrheftet for hva du må betale her (PDF)
Les grunnlagstallene til økonomiplanen 2022 – 2025 her (PDF)
FLERE SAKER
Storbyene har en prisvekst ingen vil leve med – bare ikke i Drammen
Aksel vant tegnekonkurranse og skal hedre lokal bedrift
Miljøfartsgrense skal gi renere luft i Drammen